Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
ge
å åR
Men blir det da ikke en gang gull nok?
kan man spørre. Gullet hører jo, som vi
sa, til de edle metaller, som utmerker sig
ved sin store bestandighet, som ikke oksy-
deres av luftens surstoff og tæres bort på
samme måte som tilfellet f. eks. er med
jern.
Vi vet ikke hvad verdens samlede for-
råd av gull kan anslåes til i dag. Ved ut-
gangen av 1915 regnet man med at den
samlede beholdning av gullmynt og barrer
utgjorde i alt 14 millioner kg til en verdi
av 34 700 gullkroner. For gull i forarbeidet
stand (smykker m. v.) anslo man de til-
svarende tall til henholdsvis 6 millioner kg.
og 14000 millioner gullkroner. Og når det
så hvert eneste år siden har vært produsert
for mangfoldige millioner kroner, skulde
man tro at det engang måtte monne, selv
om bare 40 å 50 % av produksjonen blir
utmyntet, mens resten går til industrielt
bruk, til smykker, forgylling, fotografisk
bruk, tannlægebruk o. s. v. Men vi må er-
indre at jordens folkemengde er stadig
økende.. I løpet av hundre år er innbyg-
gerantallet således øket fra 800 millioner
til hele 1936 millioner (1928). Når man
videre tar i betraktning at levestandarden
i de samme hundre år er steget ganske be-
traktelig og at flere og flere folkeslag
trekkes inn i den mellemfolkelige handel,
blir det forståelig at det skal litt til for
å tilfredsstille verdenshandelens behov, all
den stund gullet er det næsten enerådende
myntmetall.
Gullproblemet er kanskje det vanske-
ligste verdens finansmenn har å løse i dag.
Det er ganske typisk at en rekke frem-
tredende menn i alle land har tatt til orde
for at man burde forsøke å komme bort
fra gullet som myntstandard. Men hvad
skal man så sette i stedet? Ffter så lang
tid kan man ikke uten videre gå vekk:
fra gullet uten å ha noe bedre å grunne
vårt pengevesen på, selv om man aldri så
meget mener at gullet, slik som forholdene
har utviklet sig, langtfra er ideelt i så
måte. En av ulempene er at gullproduk-
sjonen er altfor usikker. Vi løper alltid
den risiko at de forekomster som i dag er
drivverdige, en vakker dag er blanke for
gull. Den motsatte risiko, som vilde bli
minst likeså katastrofal, er det vel der-
imot mindre sannsynlighet for skal inn-
treffe: At en av de mange profesjonelle
gullsøkere jorden rundt plutselig skulde
slumpe over en så veldig og lettdreven
forekomst, at produksjonen med ett slag
skulde bli større enn efterspørselen, og at
vi av den grunn skulde få en voldsom ned-
gang i gullets verdi og en tilsvarende vold-
som opgang i vareprisene. Det er vel hel-
ler ikke særlig stor utsikt til at det skal
lykkes ad elektrokjemisk vei å komme
frem til en økonomisk lønnsom måte for
fremstilling av gull av andre grunnstoffer,
f. eks. bly.
Det meste gull som produseres i dag.
utvinnes på bergverksmessig måte, og ikke
som de fleste er tilbøielig til å tro ved
utvaskning av elvegrus og sand. Hoved-
mengden av gullet finnes innsprengt i
forskjellige bergarter som småpartikler av
høist variabel størrelse og i vekslende å
mengde, fra blader eller korn og helt ned
til partikler så små at de ikke kan skjel-
nes med det blotte øie. Sjeldnere finnes det
i virkelige årer, f. eks. i kvarts, som i det
hele tatt er den bergart hvori gullet mest
forekommer på denne måte.
Det er boerstaten Transvaal i Syd- :
Afrika som i en lang årrekke har vært
den avgjort ledende leverandør av gull.
Det viktigste distrikt er Witwatersrand ved
Johannesburg. Gullet forefinnes her nettop
slik innsprengt i bergarter og må altså
utdrives bergverksmessig. De gullførende
lag er egentlig ikke så særlig rike på gull,
men deres utstrekning er sammenlignet
med andre gullforekomster uhyre store, de
skal ha en lengde av 90 km. og er alt nu
bearbeidede i en dybde av over 2000 meter.
Det er mellem 40 og 50 år siden gullpro-
duksjonen blev optatt her, og fra slutten
av 90-årene har Transvaal produsert over.
to femtedele av den samlede verdenspro-
duksjon. Efter hvad det meddeles, plan-
legger de fleste sydafrikanske gullminer
å utvide driften. Et av selskapene har
således satt sig som mål å øke produksjo-
nen med 20 % og har i den anledning for-
høiet kapitalen med 700000 engelske pund
(efter dagens kurs 13678000 kroner).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
