Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vidundermetallet radium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK * -
lene, er optiske, usynlige ultra-ultra-
fiolette stråler, de er elektromekaniske
bølger og altså nær beslektet med rønt-
genstrålene, radio- og lysbølger. Gamma-
strålene er imidlertid meget hårdere (de-
res bølgelengde er så meget kortere) enn
de andre. Mens f. eks. de hårdeste rønt-
genstråler fullstendig lar sig avskjerme
av 1 til 2 cm. tykke blyplater, trenger
gammastrålene gjennem blyblokker på
10 cm. og vel så det.
Alfadelene stammer fra atomets kjer-
ne. Efter den danske fysiker, Bohrs teori,
forestiller man sig atomene som små sol-
systemer. En svensk ingeniør, Georg
Rosen, har i en artikkelserie i Stockholms
Dagblad over elektroteknikkens abe
(1931) valgt følgende eksempel til anskue-
liggjørelse av denne atomteori:
Hvis man på lang avstand betrakter
en skog, gir den inntrykk av å utgjøre
en kompakt masse. Skogbrynet ser ut
som en solid vegg uten hull eller ujevn-
heter, og hvad som finnes innenfor, er
vi ute av stand til å skjelne. Og dog vet
vi at skogen langt fra er solid. Trær og
busker optar bare en ubetydelig del av
dens volum, det alt overveiende er jo
luft — mellemrum mellem trærne. Og
i mellemrummene er det et myldrende
liv av millioner av dyr, større og mindre,
som farer om hverandre mellem trærne.
På samme måte er det også med all
materie. Et jernstykke f. eks. er ikke
solid, ikke materie tvers igjennem. Det
er opbygget av et uendelig stort antall
smådeler som holder sig på en innbyrdes
bestemt avstand, og mellem disse småde-
ler er det mellemrum. Man kaller disse
smådeler atomer.
Men går man saken riktig. innpå livet,
viser det sig at atomene selv er opbygget
av ennu mindre bestanddeler. Hvert
atom er bygget på samme vis som et sol-
system — av en central kjerne (solen)
og et eller flere legemer som ustanselig
kretser omkring kjernen i strengt regel-
bundne baner (planetene). Disse småde-
ler kalles elektroner.
Kjernene har en positiv ladning, elek-
tronene er små negativt ladede legemer.
Som cand. mag. Stensholt forklarte i
hefte nr. 5 for ifjor, har vannstoffet det
sin artikkel om atomenes sprengning i
enkleste atom. Det består av en kjerne,
hvis ladning er den minste positive lad-
ning man har observert. Den represen-
terer altså den positive enhetsladning,
protonet. Utenom vannstoffatomets kjer-
ne beveger sig bare ett elektron. Elek-
tronet har en negativ ladning akkurat
like stor som protonets positive. Alle
andre, grunnstoffer bygges op av proto-
ner og elektroner, like mange av hver.
Helium har 4 protoner og 2 elektroner i
kjernen, altså 4 positive enhetsladninger
og 2 negative, med andre ord et over-
skudd av 2 positive enhetsladninger. Men
utenom heliumkjernen kretser 2 elektro-
ner, så utadtil blir det hele atomsystem
elektrisk nøitralt.
Et proton er 1800 ganger så tungt som
et elektron. Atomets vekt skyldes såle-
des vesentlig kjernen.
Efter antallet av elektroner har grunn-
stoffene fått sin plass (sitt ordenstall eller -
atomtall som man benevner det) i det så-
kalte periodiske system man har opstillet
for grunnstoffene. Vannstoffet har or-
denstallet 1, helium 2, radium 88. Uran
inntar siste plassen med ordenstallet 92.
Hvis nu et eller flere av de negativt
ladede elektroner som kretser rundt kjer-
nen, avspaltes (jonisering), blir atomet RE
ikke lenger nøitralt, men representerer KG
en viss: positiv ladning, det blir elektrisk 3
polar som man sier. Mangler et atom ett 3
Q
elektron, er det et enkelt ladet positivt ee
«jon». Mangler det to, er det et dobbelt å
ladet positivt jon o. s. v. For helium- 238
atomet gjelder den kjemiske betegnelse
He. Et helium-jon betegnes He+, et dob- E
belt ladet helium-jon He++. Vannstoffato- 2
met betegnes H, et vannstoff-jon H+, et 4
dobbelt ladet vannstoffatom finnes ikke,
vannstoffatomet har jo som nevnt bare ett
proton og ett elektron.
Man antar at ethvert radioaktivt stoff
er under indre omdannelse. Med visse
korte mellemrum, forskjellig for de for-
skjellige stoffer, går et atom i stykker
under utsendelse enten av en alfa- eller
beta-partikkel, hvorved det blir til et
atom av et nytt stoff med andre fysiske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
