Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bygg og bolig: Hussoppen som gråter mens den forsyner sig, av E. Grann-Meyer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KG
TIDENS TEKN
B YGG
og
Boi’e
| Hussoppen som gråter mens den forsyner sig.
Av ingeniør E. Grann-Meyer, Oslo Helseråd.
ykologene har meget interessant å for-
M telle om Merulius Lachrymans, hus-
soppen. — Et almindelig menneske der-
- imot ofrer den ingen tanke, og ikke mange
har noe kjennskap til dens utseende eller
hvad den foretar sig.
For det er jo sjelden at det går som
- tilfelle var i et hus i Oslo, hvor familien
i 2nen etasje plutselig så sitt innbo forøket
med et piano fra 3dje. Gleden varte imid-
lertid ikke lenge, for pianoet fortsatte ned
i kjelleren.
- Det var hussoppen Merulius som gav sig
til kjenne.
-— Merulius Lachrymans betyr noe sånt
som den gråtende Merulius. Og dens virk-
den stores ord om Katharina den annen
ved delingen av Polen: «Hun gråter —
men forsyner sig stadig.» Og hvorfor grå-
ter soppen — det er trolig ikke av med-
lidenhet med huseieren. Jo, det kommer rett
og slett av den biologisk-kjemiske omdan-
nelsesprosess som foregår, idet soppen spal-
ter treets cellulose til kulsyre og vann-
damp. Vanndampen kondenseres igjen til
«dråper, og naivt har man så tenkt på tårer
- og annen stas.
«Men den som med rette har grunn til å
gråte opriktige tårer, er eieren av huset.
for han må betale kostholdet.
Nu er det mange andre treødeleggende
sopper enn Merulius. Der finnes nær sagt
utallige, og mange av dem kan i destruktiv
evne ofte måle sig med hussoppen, når
— forholdene ligger gunstig an. Men i almin-
delighet er de mere langsomt arbeidende
og mere avhengig av fuktighet.
For nettop * heri består faren ved
Meruliusangrepet. Soppen fabrikerer vann!
Og i trange rum som ved innmurte bjelke- EG
hoder, bak panel, himlinger og annet, er
soppen i stand til å fukte treet forut for
sitt eget angrep. Men hvor tørt tre ligger
åpent 1 tørr luft, kan ingen sopp, selv ikke
Merulius angripe og beskadige det.
Hussoppens beste livsvilkår er for øvrig
temperaturen 18—20? Celsius og fuktighet.
Helt våt ved angripes imidlertid ikke. Sop-
pen er ømfintlig for varme over 259C, og
man regner med at den drepes ved 35—4009.
I tropene har den derfor ingen utbredelse.
Kulde derimot tåler den nokså godt.
Vekstevnen blir riktignok sterkt nedsatt.
men soppen dør ikke i almindelig vinter- ae
klima. Mykologene kan fortelle meget rart
om soppens biologi, her skal bare kort nev-
nes at dens ernæringsorganer spesielt er
dem som frembringer ødeleggelsen. Hyferne
som de kalles, er uendelig fine tråder som
trenger inn i treets celler og ved utskillelse
av væsker på kjemisk måte opløser de
stengende cellevegger og til slutt gjennem-
vever hele trestokken. Forplantningsorga-
nene sees gjerne på ytterflaten av treverket
som et vattaktig belegg, luftmycel, som
hvor forholdene er gunstige, danner frukt-
legeme. Når det er fullmodent, sprer det
ui i millionvis av sporer. — Selve frukt-
legemet går derefter til grunne, og det luk- —
ter ved den anledning død og fordervelse.
De utspredte sporer må man anta fin-
nes overalt, men såvidt mykologenes for-
søk viser, skal det særskilt gunstige vilkår
til forat sporen kan spire. Det antas at
spiringen i almindelighet lettes betydelig
når en annen soppart har forberedt treet.
Det forklarer at man ofte finner eldre spor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
