Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bygg og bolig: Hussoppen som gråter mens den forsyner sig, av E. Grann-Meyer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fig. 1. Mycelium av Merulius Lacrymans
på undersiden av et gulvbord som viser
den karakteristiske sprekkdannelse på
grunn av vedens svinn.
efter andre sopparter på bjelken sammen.
med frisk Merulius. Soppen sprer sig imid-
lertid også direkte ved at løse smådeler av
mycelstrengene fyker med vinden, eller den
kan på tusenvis av måter bringes inn i
bygningen i følge med forskjellige gjen-
stander. Det er ikke godt å hytte sig mot
smitte.
Hvorledes begynner så et angrep av hus-
sopp? Man regner i almindelighet med at
i et hvert hus er Merulius til stede i form
av sporer eller latent mycel i treverk eller
murverk. For å kunne begynne sin virk-
somhet må soppen ha livsvilkår, d. v. s.
fuktighet og varme. Og dette finner den
da ofte i bjelkelaget under sprukne bade-
gulv, i bryggerhustak, gulver av tre i kjel-
lere, innmurte bjelkehoder med en lekk tak-
renne utenfor o. s. V.
Og så begynner den sin gjerning. Den
gråter — men forsyner sig stadig. Og efter-
som treverket spises op, og det blir mat-
mangel, sender soppen sine mycelstrenger
ut på søk efter nytt tre.
Er det et trehus, er jo næringen like for
hånden, og soppens utbredelse foregår i
samme tempo som den er i stand til å
fortære veden. Er det derimot et murhus,
sender den sine mycelstrenger avsted gjen-
nem murverkets fuger på kryss og tvers
inntil ny ved påtreffes, f. eks. en innmurt
bjelkeende, et spikerlag for panel o. S. v.
Og da virksomheten er skjult inntil skaden
er fullbragt, kan huseieren uten å vite
ordet av det stå foran en reparasjon på
titusener av kroner.
Man kan si, skjønt det kanskje høres
merkelig, at sopp i et trehus ikke fører til
slike skader som sopp i murhus. Men
nettop kombinasjonen mur og tre skaffer
de ideelle betingelser for soppens virk-
somhet, og fordi det nettop er de bærende
gulvbjelker som fortrinsvis rammes av an-
grepet, blir en reparasjon selvsagt kost-
barere. Og repareres må det. Den skade
som idag koster kr. 1000—5 000, koster om
et år kanskje kr. 5000—25000. Så det løn-
Qo
ner sig ikke å sitte med hendene i fanget.
Det er naturligvis ikke lett å nevne
tall i forbindelse med soppherjingens øko-
nomiske konsekvenser. For det første har
man jo de direkte utgifter til reparasjo-
nene, og I annen omgang gårdens verdi-
forringelse fordi det har vært sopp og
risiko for at den kan dukke op igjen selv
efter en som man synes vel utført repara-
sjon. På grunnlag av antallet av de årlig-
års anmeldte reparasjoner av soppskader
i Oslo, med passe hensyntagen til hvad
ÅR ed må
er» å EE
Hk pre aar å
EV sd dr
3
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
