Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvad er flotasjon? av F. V. Mossin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lp
[|
Hvad er flotasjon?
Dens teknikk, vesen og nuværende industrielle betydning.
Av ingeniør F. V. Mossin.
i bringer her avslutningen på artiklen
fra forrige nummer. Som man vil er-
indre mevnte vi, at amerikaneren G. H.
Buchanan sammenligner flotasjonen med
en ballongopstigning. Vi skal i det føl-
gende vise hvordan man ved denne sam-
menligning på en slående og lettfattelig
måte blir i stand til å forklare de fleste av
flotasjonens fenomener.
Flotasjonens vesen.
De mineraler som skal floteres består
av stenarter og ertspartikler i mere eller
mindre jevn blanding, og det gjelder om
for oss å få tak i så mange som mulig av
ertspartiklene uten å få med for mange
av stenartene.
Av utseende er de forskjellige. Ertsene
er 1 almindelighet blanke og glinsende
sorte, mens stenartene er grålige, matte.
Så forsåvidt kan det passe ganske godt
å sammenligne ertsen med en luftskipper
i all sin stas, mens stenartene er menne-
skemengden som står rundt og ser på.
Alle vet at til en ballongopstigning er
det nødvendig å ha: Et hylster som om-
slutter en gass, lettere enn luften, videre
et nett av tauger som omslutter ballon-
gen, og som kurven med skipperen er
fastgjort i. Dessuten hører det til en
skikkelig utrustning å ha med sandsek-
ker, og opstigningen må foregå under gun-
stige værforhold.
Overført til flotasjonen treffer vi på
alle disse faktorer under andre navn.
Gassen som er lettere enn luft, det er i
- flotasjonen luftblærene som er lettere enn
vannet 1 cellen og derfor stiger til værs.
1 flotasjonen den oljehinde som legger sig
rundt luftblærene og derved «skummer».
Men silkeduk og skipper er ikke nok
for en ballongopstigning hvis den skal
foregå i betryggende former. Riktignok
kan vi tenke oss en opstigning hvor skip-
peren henger fast i duken med armer og
ben, men chancene for at det skal løpe
vel av er jo ikke store. Men litt chance
er det jo, og på samme måte er det også
mulig å drive flotasjon med bare en olje-
type for skumming.
Dette blev jo også gjort i flotasjonens
vngste barndom, men som rimelig kan
være var ikke utbyttet strålende. Figur-
lig talt mistet luftskipperen taket i ballon-
gen når han ikke hadde taugverk å holde
sig fast i. Nu i våre dager er det utenke-
lig at flotere bare med en olje, for «bal-
longopstigningen» foregår selvfølgelig sik-
rere med ferre chancer til å falle ned hvis
luftskipperen sitter i en kurv som er fast-
gjort til taugverket.
Taugverket, det var tidligere den uop-
løselige oljetype, som nu er fortrengt av
- stoffene av Xanthat-typen. Disse stoffer
er organiske, og hvert molekyl er sam-
mensatt på en sådan måte at det har for-
skjellige egenskaper i hver av de to ender
av molekylet. Den ene ende er slik be-
skaffen at den henger fast til den skum-
mende oljen, mens den andre enden hen-
ger fast i ertspartiklen.
Sandsekkene, det er nettop dem som
holder enkelte av alle de zaange luftskip-
pere nede, mens andre stiger til værs.
Det er altså de stoffene som gjør det mu-
Silkeduken som holder på gassen, det er
lig å drive den «differentielle flotasjon».
Som vi alt tidligere har sett, virket cya-
nider akkurat som sandsekker for alle
luftskippere av zink, mens de ikke virket
på bly.
Det er også andre stoffer som brukes
som tilsetning i den moderne flotasjons-
industri, som f. eks. kalk, soda og svovel-
syre. Det ser ut til at disse stoffer ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
