Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvad er flotasjon? av F. V. Mossin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
har innvirkning på selve flotasjonen, men
snarere på den vandige opløsning som flo-
tasjonen foretas i. De kan derfor sam-
menlignes med de faktorer som under en
Ertspartiklen
Stenartene
Luftblæren
Oljehinden
Samle-reagensen >»
Neddykningsmidlet »
Regulatorene
»
RAN
» LINER
» pe, ED
EE
2
» =P
Hver av disse stoffer har sin bestemte
funksjon, og vi vil derfor nu se litt nøiere
på hver enkelt. Vi vil da få et godt inn-
blikk i hvorfor all ting skjer som det
skal i flotasjonen, og se hvor intimt all
ting griper inn i hverandre for at sam-
virket skal gi best mulige resultat.
Vi begynner med:
1. Ertspartiklen.
Hvad er det som gjør at det akkurat
er den verdifulle ertspartikel som flote-
rer, og ikke de lite verdifulle stenarter?
Det er ganske interessant å legge merke
til at jo finere og gildere en erts ser ut,
jo bedre floterer den. De aller fleste flo-
terbare mineraler har metallisk glans, og
det er ikke helt utelukket at dette er den
virkelige grunn til flotasjonen. Metall-
glansen kan ha en fysikalsk virkning som
vi bare ikke er opmerksom på enda. Det
er jo også helt i sin orden at luftskippe-
ren er iført sin fineste uinform når han
skal gå til værs, mens tilskuermengden
står i sine almindelige klær rundt om-
kring og ser på.
Men dette uniformsspørsmål bringer
inn to nye faktorer som vi ikke tidligere
har nevnt. De kalles i flotasjonen for
«aktivator» og «fordeler», og tilsvarer
uniform-skredderen og trafikkonstablen.
«Aktivatoren» har til opgave å gi de
partikler man vil flotere et metallisk ut-
seende, hvis de ikke har det i forveien.
Med andre ord, skredderen setter luft-
skipperuniform på en almindelig mann av
folket, og dermed bærer det til værs. Ft
i flotasjonen er
vanlig ballongopstigning bestemmer vær-
forholdene.
Som resymé kan vi nu foreta en sam-
menligning:
luftskipperen i ballongopstigningen
tilskuerne »
gassmassen
silkeduken
taugverket
sandsekkkene
værforholdene »
AO
EE OE,
La Lik
pe JE
på 220 ER
il
godt eksempel på dette har vi i flotasjon
av et zinksulfid som heter sphalerit. Dette
sulfid er vanskelig floterbart, men setter
vi til ganske lite kobbersulfat, vil alle
sphalerit-partiklene dekkes med et umåte-
lig tynt lag av kobbersulfid, som er fin
og mørk glinsende, og dermed floterer
sphaleriten svært villig. Det er ballong-
opstigning under falsk flagg, men det er
jo resultatet det kommer an på, og det
er fint.
Av kobbersulfat trenges det bare et par
hundre gram pr. tonn sphalerit, så for-
klædningen behøver bare være helt over-
fladisk.
«Fordelerne» er for det meste kolloi-
dale stoffer, det vil si stoffer i så fin for-
deling at man ikke kan skjelne de enkelte
partikler, men samtidig ikke så fin for-
deling at det kan kalles opløsning. Disse
kolloide stoffer har visse egenskaper som
utmerker dem fremfor andre, og disse
egenskaper ser ut til å forhindre stenartene
i å samle sig i flotasjonskummet. De er
altså på en måte trafikkkonstabler som
holder folkemengden rundt ballongen til-
bake, for at de ikke skal henge sig på
under opstigningen. Det er hovedsakelig
lim, gelatin og stivelse som brukes til
dette.
2. Skumlaget.
Skumdannende oljer som brukes til
flotasjon har hittil ikke vært gjenstand
for så inngående undersøkelser som andre
stoffer med andre funksjoner i flotasjons-
prosessen. Dette er jo ikke helt analogt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
