Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvad er flotasjon? av F. V. Mossin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK 35
jo flere kullstoffatomer den inneholder.
Men nu viser det sig at jo flere kullstoff-
atomer det finnes i «R», jo tyngre opløse-
lig blir vedkommende samlestoff, og føl-
gelig lite effektivt for flotasjon. Hvis i.
eks. «R» inneholder 16 kullstoffatomer
(det såkalte kalium-cetyl-xanthate), er op-
løseligheten blitt så liten at dette stoff er
en direkte dårlig flotasjons-samler.
Det såkalte «amyl-xanthaie» med 5
kullstoffatomer er derimot en betydelig
bedre samler enn de xanthater som bare
har 1, 2, 5 eller 4 kullstoffatomer i «R».
Den nederste krok på skjemaet i fig. 4,
som hekter fast i ertspartiklen, er den
«SSX» gruppe som finnes i begge arter
samlestoffer. Denne gruppe er vanskelig
å variere særlig, og for øieblikket ser det
ut til at en eventuell forbedring av denne
«krok» bare vilde være å «forgylle gullet».
De stoffer som har gruppen «SSX» er
nemlig noenlunde enkle å produsere, mens
det vil falle dyrt å innføre nye stoffer i
gruppen. Blir reagensstoffet dobbelt så
dyrt lønner det sig litet å anvende det,
selv om man sparer 40 % av mengden.
Totalsummen blir jo allikevel da øket.
Men det har vært fremme mange for-
slag til forbedring av denne «ertskrok»,
og helt utelukket er det jo ikke at man
en dag vil kunne fremvise vesentlige for-
bedringer her.
4. Neddykningsmidlet.
«Sandsekkene» ved vår ballongopstig-
ning er det som har muliggjort hvad vi
idag kaller den «differentielle flotasjon».
Man kjenner en del stoffer som virker
hindrende på flotasjon av visse ertser,
men de absolutt viktigste er som tidligere
nevnt cyanidene.
I grunnen halter sammenligningen med
sandsekkene en del, for efter de siste an-
tagelser er det på en slags måte ved for-
klædning at cyanidene har sin virkning.
Har vi en blanding av blysulfid og zink-
sulfid som skal konsentreres, blandes de
i en flotasjonscelle med de vanlige rea-
genser, og så tilsetter man ganske små
mengder av f. eks. cyankalium.
Cyankalium vil nu innvirke kjemisk
på overflaten av zinksulfidpartiklene, så-
ledes at det dannes zink-cyanid, som
mangler det utseende som ser ut til å være
så nødvendig for å opnå tilfredsstillende
flotasjon. Blysulfid vil derimot ikke på-
virkes av cyanidet, fordi blysulfidet er sa
tungt opløselig at det ikke vil kunne rea-
gere synderlig med et opløst stoff. Grunnen
til at zinksulfidet påvirkes alene, er sær-
lig at dette er betydelig mindre tungt op-
løselig enn blysulfid.
Det er også mange andre omstendig-
heter som spiller inn, og hele virkemåten
av cyanid-neddykningsprosessen er langt-
fra klarlagt i alle detaljer enda, da dette
hører til de mere komplekse spørsmål i
flotasjon. Således viser det sig at tilset-
ning av zinksulfat øker virkningen av
cyanidet, og man har også iakttatt at en-
kelte organiske stoffer virker neddykken-
de, uten at der opløseligheten kan spille
inn. I siste tilfelle later det til at virk-
ningen kommer av at ertspartiklene over-
trekkes med en hinde som lett fuktes av
vann, og derfor vanskelig henger fast til
luftblæren, mens de metallglinsende erts-
partikler i almindelighet ikke fuktes av
vann, og derfor lett fester sig til olje-
skummet.
Skal man flotere zinken efter først å
ha dykket den med cyankalium, tilsetter
man som nevnt endel kobbersulfat, hvor-
ved zinkpartiklene får på sig luftskipper-
uniform igjen.
5. Regulatorene.
Vi sammenlignet det vi kalte regulato-
rer med værforholdene under ballongop-
stigningen, idet de hovedsakelig påvirker
selve opløsningen. Men dette er langtfra
deres eneste virkning.
Regulatorene består av anorganiske
stoffer som joniséres i vann. Med jonise-
ring menes en opløsning i vann, som har
til resultat at stoffet deles i to elektrisk
ladede grupper, som xgjensidig holder
hverandre i likevekt. Det er hovedsakelig
syrer, og spesielt det motsatte av syrer,
de såkalte baser, som anvendes som regu-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
