Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvad er flotasjon? av F. V. Mossin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi må nu foreta en liten avstikker bort
i den kjemiske sammensetning av endel
aw de viktigste samlestoffer, for derved
å få et inntrykk av hvorfor visse stof-
fer egner sig utmerket til flotasjon, men
andre ikke.
Skulde vi gjennemgå den kjemiske
sammensetning av alle de stoffer som en
eller annen gang har vært anvendt som
- samlestoff, vilde det kreve en hel artikkel
for sig. En umåtelig mengde samlestoffer
har i tidens løp vært anvendt i flotasjo-
nen, men de aller fleste er før eller senere
forlatt igjen, så idag kan vi trygt påstå
at minst 90 % av de samlestoffer som for-
brukes kan henføres til en av følgende
to grupper:
1. Alkyl-di-thio-karbonater.
2. Alkvl-di-thio-fosfater.
Den første gruppe kalles almindelig
for «Xanthater», mens den annen gruppe
i almindelighet under navn av
«Aerofloats».
For en som aldri har befattet sig med
kjemi, er naturligvis disse betegnelser det
Oo
går
rene kinesisk, men den som allikevel prø-
ver på å sette sig inn i disse stoffers
struktur. vil bli overrasket over hvor en-
kelt det i grunnen er.
Alle stoffer består av molekyler som
ligger tett i tett ved siden av hverandre,
men uten å være forbundet fast til hver-
andre. Det er molekylets sammensetning
som er karakteristisk for de forskjellige
stoffer, for molekylene består av et for-
skjellig antall atomer av de såkalte
grunnstoffer. «Formelen» for et kje-
misk stoff angir hvilke og hvor mange
atomer av grunnstoffene som finnes i
molekylet. For å få angitt dette på en
lettvint måte, bruker man forkortelser i
form av bokstaver, og de grunnstoffer vi
nu har bruk for har følgende forkortelser:
O- Surstoff å
S — Svovel
C — Kullstoff
P — Fosfor Fv
H — Vannstoff
TIDENS TEKNIKK å
For enkelte molekyler som inneholder
svært mange atomer, bruker man også for-
kortelser for grupper av atomer som na-
turlig hører sammen, eller for å angi at
molekylet kan inneholde et av flere
grunnstoffer, som er nær beslektet. Såle-
des betvr i almindelighet:
R — en eller annen organisk gruppe som
består av et eller flere atomer kullstoff
sammen med diverse atomer vannstoff.
NX — et eller annet alkalimetall (kalium.
natrium, el. 1.), eller vannstoff. Disse
er nemlig nær beslektet.
Efter denne innlening kan vi nu vette
oss inn i strukturformelen for de viktigste
samlestoffer.
Den almindelige formel for Yanihkter
er R—OC-SSX $
Den almindelige formel for Aerofloats
er R,—O,P-SSX
kalium-ethyl-xan-
I den almindelige
thate som fåes i handelen er gruppen «R»
den såkalte «ethylgruppe» C,H. og «X>» er
metallet kalium.
Den eneste virkelige forskjell på disse
to grupper av stoffer er altså at xanthater
har et kullstoffatom i kjernen, mens aero-
floatene har et fosforatom istedetfor.
Endepunktene av begge arter av moleky-
ler er omtrent de samme. Kjernen, det
er hvad vi nettop sammenlignet med tau-
get, mens endepunktene er de to kroker
som hekter sig fast.
Det har de siste år vært drevet inn-
gående forsøk med henblikk på å klar-
legge betydningen av de forskjellige grup-
per, og man har foreløbig kommet til at
følgende må ansees som sannsynlig, til-
tross for at mange fremdeles diskuterer
og motsier det:
Kjernen i både «aerofloat> og «xantha-
ter» er omtrent like «sterk», men de egner
sig til forskjellige arter av flotasjonen.
Den ene type kan derfor ikke helt erstatte
den annen.
«R—0O» gruppen i begge typer forbin-
delser er den øvre krok i den skjematiske
fremstilling i fig. 4, og i almindelighet er
det så at denne krok er desto sterkere
%
i
Å BA
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
