- Project Runeberg -  Tidens teknikk : populært magasin for mekanikk og teknikk / Nr 3. 1933 /
28

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Idrettens teknikk: Litt om skismøring

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TIDENS TEKNIKK

Idrettens teknikk.

Litt om skismøring.

HH" gammel skiene og skiløpningen er.
er det ingen som vet: men de har sik-
kert eksistert i umindelige tider. Den eneste
mulige måte å ta sig frem på midtvinters
var ved å gå på ski. Og det kan man
stort sett si at det fremdeles er mange
steder på landsbygden. Skulde man uten-
dørs, måtte man ty til skiene og det en-
ten føret var slik eller slik. Dette at føre-
forholdene kunde være så variable, at
man en dag kunde ha den mest strålende
gli på skiene, for så en annen dag næsten
ikke å kunne komme av flekken for klad-
der, har sikkert voldt både ergrelse og ho-
debry. Vi må derfor gå ut fra at det har
vært forsøkt utallige midler for å råde
bot på de vanskelige føreforhold. Ett av
de eldste og mest brukte har vært tjære-
bræing. Skiene blev satt inn med rå tjære
som man sommeren over fikk trukket
godt inn i veden ved solens hjelp, eller
man brant tjæren inn i med varme. Selv
om man på denne måten ikke kunde opnå
noget særlig bedre gli i dårlig føre, fikk
man i ethvert fall hindret at skiene trakk
til sig altfor meget vann. Tjærebrenning
er forresten fremdeles et utmerket middel.
også av den grunn at det gjør skiene me-
re motstandsdyktige mot slitasje, samti-
dig som tjære er et godt underlag for
smøring. |

Først da skiløpningen blev mere almin-
delig i byene, fikk man forskjellige sor-
ter smørning som hjalp til å hindre klab-
bing og gi bedre gli utfor bakke. Men den
bedre gli utfor måtte man betale igjen
i form av øket slit for å komme opover
bakke. Det har vært fremsatt en mang-
foldighet av forslag til å hindre skiene
fra å glippe. Det enkleste og kanskje
mest utbredte har vært å spenne en rem
rundt skien ved bindingen, en slett ikke
ueffen måte å hjelpe sig på når motbak-
ken var lang og dryg. På toppen av bak-
ken spentes så remmen av igjen.

Et annet middel har vært det som sær-

*



lig lappene skal ha benyttet sig av, nem-
lig under skiene å feste smale skinnrem-
ser, lagt med hårretningen pekende bak-
over. I Mellem-Europa, i det «Alpine»
terreng anvendes slike skinnremser i ikke
liten utstrekning den dag idag. Skinn-
remsen pleier da å være utformet med en
løkke fortil som kan smettes over skitup-
pen. Skinnremsen ligger langs hele under-
siden av skien, og er festet til en liten
skrue bakerst på skiens overside. Det er
selskinn som brukes mest. e

Endelig har det naturligvis vært frem-
satt en rekke forslag med forskjellige
mothaker som kan slippes ned når det
bærer mot bakke, eller som griper inn av
sig selv hvis skiene glir bakover. Men
ingen av disse har fått synderlig anven-
delse. Og med nutidens smøremidler er
de jo også blitt overflødige.

Det var langrennskonkurransene som
satte fart i smøreteknikken. Og man kan
kanskje si at den moderne skismørning da-
terer sig fra Holmenkollrennene 1914.

Den første smørning som kom i hande-

len av den nye typen var et klister. En

smørning som var slik at man kunde gå

rett opover bratte bakker uten glipp og

samtidig ha god fart utfor, vakte som ri-
melig kan være veldig opsikt. Årsaken til
denne dobbeltvirkning må søkes i det for-
hold, at klistersmørningen er plastisk, sne-
en setter avtrykk i smørningen, holder på
en måte skien fast og hindrer den i å gli
tilbake. Såsnart man på toppen av bak-
ken begynner å stryke skiene bortover.
får ikke snekornene tid til å sette sig fast
i smørningen, og man opnår gli på skiene.

Stort sett kan man idag skjelne mellem
to hovedgrupper smørninger, vokssmørnin-
ger for nysne og klistersmørninger for
våt og kornet sne.

Vi skal nedenfor forsøke å gi nogen
smøringsråd.

Er værforholdene slik at man er i tvil
om hvilken smørning man skal benytte,

nd FE ik jr eit PU GR det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 28 12:08:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tidtek/1933-3/0026.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free