Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Idrettens teknikk: Litt om skismøring - Kold luft — tynn is
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FA
får man prøve sig frem. Forsøk f. eks.
først med et lag tørrsnesmørning (voks-
smørning) under hele skien. Glipper det
med denne, smører man så meget kram-
snesmørning eller klister (klistervoks) un-
der midten, at skien biter.
Er det avvekslende skare og mnysne.
smøres derimot først et lag skaresmørning
og utenpå det et lag tørrsnesmørning.
Ising forekommer mest i snevær, eller
når solen smelter det øverste snelag, mens
luften er kold med kuldegrader i skyggen.
I tilfelle av ising må all klisterlignende
smørning fjernes og hele skien dekkes
med vokssmørning. Rent undiagelsesvis
kan det ise med vokssmørning også. da
får man stryke over en gang med parafin-
voks utenpå.
Skiene må allti være tørre når de smø-
res.
- Smører man skiene dagen før, kan det
hende at de glipper. I så fall får man
smøre over et tynt lag på nytt.
Det er som regel best å jevne ut smør-
ningen. Hvis ikke får man dårligere gli
TIE
DENS TEKNI
KK
på skiene, men til gjengjeld biter de bedre
i motbakke. Har man en lang stigning
foran sig, lønner det sig som man vil for-
stå, ikke å gni smørningen utover. Det
bør alltid ligge mest smørning under mid-
ten av skiene. Ved for tynt lag vil det
gjerne ha tilbøielighet til å glippe.
Efter innsetning med tørrsnesmørning
bør skiene setes ut til avkjøling i sneen
før de brukes.
Klistersmørning bør ikke koke eller
brennes inn med loddelampe, uten når
man skal ha klister som underlag for an-
nen smørning. Man bør alltid undgå å
få klistersmørninger i randen.
På hårdt føre bør mulig vokssmørning
fjernes, før skaresmørning påsettes, da
smørningen ellers slites unødig fort av.
Og så til slutt ennu et råd: Husk å
sette skiene flatt i bakken, ellers biter ikke
smørningen i motbakker. Er underlaget
ujevnt, er det av særlig viktighet å gå slik
at mest mulig av skienes midtparti blir
liggende an mot sneen.
Kold luft — tynn is.
Man skulde tro at jo koldere luften
er, desto hurtigere vokser isdekket på van-
nene. Men dette er ikke tilfelle, hevder en
amerikansk meteorolog, W. J. Humpreyv,
som har viet isdannelsen et spesielt studi-
um. Humphrey er kommet til, at ved
streng kulde danner det sig over isflaten
et tåkelag bestående av bitte, bitte små
snekorn. Dette tåkelag som er en dårlig
varmeleder, blir liggende som en isoleren-
de kappe over isflaten og beskytter denne.
Kulden kommer altså ikke til og får ikke
anledning til ytterligere å avkjøle isen og
det underliggende vann. Først når tempe-
raturen begynner å stige igjen, vil tåke-
skiktet forsvinne fra isoverflaten. og isla-
get tar atter til å vokse.
Dette at islaget under en streng kulde-
periode fremdeles kan holde sig tynt, vil
mangen en vinterfisker kunne bekrefte.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
