Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kraft og bevegelse. Litt elementær mekanikk, av S. Stensholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kraft og bevegelse.
Litt elementær mekanikk.
Av cand. mag. $S. Stensholt.
KQkal vi løfte éller kaste en gjenstand.
må vi anvende en viss kraft til det.
Vi forstår da alle umiddelbart hvad som
ligger bak det fysikalske begrep «krafi».
En kraft er ikke beskrevet fullstendig før
vi har opgitt hvilken sførrelse den har,
ER samt dens retning, og hvor denne kraften
angriper. En slik størrelse kalles i fysik-
Den mest dagligdagse kraftytring vi ser
er tyngdekraften. Enhver gjenstand trek-
kes med en viss kraft mot jorden, et for-
hold vi behandlet litt nærmere i en fore-
; - gående artikkel. Skal vi på et papir tegne
- tyngdekraften, som virker på eksempelvis
Gå en sten, tegner vi fra stenens tyngdepunkt
en pil som peker i kraftens retning, altså
loddrett nedover, og hvis lengde er pro-
porsjonal med stenens tyngde eller vekt.
Som enhet for kraft har man i det så-
kalte tekniske målesystem nettop gått ut
fra tyngdekraften. Enheten er nemlig et
kilogram eller om man vil en kilogram-
kraft, den kraft hvormed et kilogramlodd
trekkes mot jorden. Et apparat til måling
av mekaniske krefter kalles dynamomeier.
og kan bestå av en elastisk fjær, hvor
de denne et direkte avleses på Jarlgen i
Flogram.
: Noe tri bevis for seeks av
— denne lov kan man ikke gi, for vi kan jo
- aldri foreta et eksperiment hvor et legeme
ikke er påvirket av noen som helst kraft.
En gjenstand vil alltid være påvirket f.
— vegelse vil det alltid optre mere eller min-
re friksjon. Men at loven er riktig, frem-
går av at de slutninger vi trekker av den -
viser sig å være riktige.
Den annen av Newton’s lover sier:
Endringen av et legemes bevegelse er
proporsjonal med den angripende kraft og
foregår i denne krafts retning.
Denne lov inneholder den egentlige de-
finisjon av kraftbegrepet. 2
Den tredje er:
Til en virkning hører alltid en like stor
og motsatt rettet motvirkning. Eller: ak-.
sjon og reaksjon er like store.
På dette kjenner vi mange dagligdagse
eksempler. Løfter vi en gjenstand med
hånden, vet vi at vi må anvende en kraft
som er rettet opover, men samtidig kjen-
ner vi direkte at hånden er utsatt for en
kraft som virker nedover. Skyter vi et
skudd med et gevær eller en kanon, blir
kulen påvirket av en meget stor kraft som
driver den ut av løpet, men skytevåbenet
selv blir påvirket av den like store mot-
satte kraft, rekylkraften, som vi kjenner
i skulderen ved avfyringen. Ved kanonen
må rekylvirkningen bremses med sindrige
bremseanordninger.
En rakett drives frem nettop av reak-
sjonskraften. Her har vi et eksplosivt
stoff. som brenner raskt under utvikling
av gasser som med stor hastighet slynges
ut av en åpning bakerst i raketten. For
å nå denne store hastighet må gassmassene
være trykket ut og bakover av en stor
kraft, og selve raketten blir trykket freém-
over av den like store reaksjonskraft. At
raketten beveger sig i luft, har således
ingenting med saken å gjøre, som mange
tror. Den vilde bevege sig like lett i luft-
tomt rum, ja lettere fordi luftmotstanden
mot bevegelsen vilde være vekk. I reak-
sjonskraften i raketten har vi altså driv-
kraften til et fremtidens verdensrumfartøi.
Forsøksvis er raketten som drivkraft alle-
rede anvendt ved biler og flyvemaskiner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
