Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den første transatlantiske luftlinje. Berlin—Brasilia på mindre enn tre døgn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- vannet like bak drivseilet.
TIDENS
det sted hvorfra signalene kommer, er
styrken av signalene minst. Ligger åpnin-
gen av løkken loddrett på retningslinjen
for signalene, er styrken størst. Antennen
er svingbar om en vertikal akse. Ved å
dreie antennen slik at radiosignalene kom-
mer inn med maksimal styrke, kan radio-
telegrafisten dirigere maskinen mot dens
mål.
Fra tid til annen mottar telegrafisten
værrapporter. Hele tiden holder han ma-
skinens fører underrettet om alt av inter-
esse. På fig. 3 ser vi telegrafisten rekke
et nettop optatt telegram frem til flyve-
ren i cabinen foran. :
Litt over middag kommer Westfalen i
sikte, først som en ørliten prikk, men litt
efter hvert kan skibet sees tydelig. Det
damper forover mot vinden med den hvite
halen på slep efter sig. Vår maskin går
ned i langstrakt glideflukt, hopper et par
ganger bortover bølgetoppene og tar så
Et øieblikk
efter er den inne på seilet, mekanikere
styrter til og fester heisewiren til vin-
gene, og vi trekkes ombord. Den første
halvdel av oceanflukten er over.
På mindre enn en halv time har Dor-
nier-maskinen fått efterfylt bensin og
olje, motorene er blitt eftersett og trim-
met, og maskinen er satt på plass på cata-
pulten, ferdig til å skytes frem. Motorene
går for full fart og flyveren gir start-
signalet. Et øieblikk efter er kjempefug-
len igjen i luften, og i løpet av en fem
minutter fortoner Westfalen sig på ny for
oss som et leketøiskib.
/el kl. 2 passeres ekvator. Men mør-
ket er begynt å falle på, før øen Fernando
de Noronha er innenfor synsvidde. Denne
øen. er den første landkjenning. Klokken
er blitt 9 innen lysene fra Pernambuco
dukker frem, og et par minutter senere
er vi trygt nede. Flyvningen over Atlan-
terhavet er tilendebragt på ikke stort over
18 timer. Ved å ta nattflyveruten videre
sydover, kan vi være fremme i Rio de
Janeiro næste morgen. På mindre enn tre
døgn har vi fullført reisen mellem Tysk-
lands og Brasilias hovedsteder.
Turen over Atlanterhavet i motsatt ret-
ning tar fra en halv til en dag lenger tid.
I nærheten av ekvator hvor ruten gar,
blåser det næsten stadig fra øst. Det er
den såkalte passatvind. På turen over til
Syd-Amerika hadde vi hjelp av vinden,
nu på tilbaketuren har vi den midt imot
OSS, Og den sinker oss utrolig. I Nord-
Atlanteren er også passatvinden fremher-
skende, men her er vindretningen stikk
motsatt, nemlig vest—øst. Dette er grun-
nen til at de fleste som har forsøkt å
flyve over Atlanterhavet har valgt Ame-
rika som startsted, hvis flyvningen skulde
gå over Nord-Atlanteren, mens Afrika
eller mest øgruppen Asorene eller Kanarie-
øene har vært valgt som utgangspunkt
for flyvning over Syd-Atlanteren.
Det er interessant å bemerke at den
første flyvning fra Europa til Syd-Ame-
rika blev gjennemført med en eldre type
av Dornier-Wal. Det var i 1926 at kap-
tein Ramon Franco med tre ledsagere fløi
fra Spania til Buenos Aires. Turen tok
to uker og blev tatt i flere etapper. Star-
ten fant sted fra bukten ved byen Huelva,
godt og vel 100 km. nordvest for Cadiz.
Det var herfra at Christopher Columbus
434 år tidligere med sitt skib Santa Maria
seilte ut på den opdagelsesferd som mot
all beregning endte i Amerika.
Den første flyvning over Syd-Atlante-
ren uten mellemlanding blev gjennemført
av den berømte franske flyver, kaptein
Dieudonne Costes i 1927, fem måneder et-
ter Lindberghs Parisertur. Costes startet
fra St. Louis i Senegal og landet efter
nitten timer og tyve minutter i Natal 1
Brasilia, noe slikt som 250 å 300 km. nord
for Pernambuco.
Av de senere foretatte flyvninger er
italieneren. major Carlo del Pretes den mest
kjente. Flyvningen blev utført uten mel-
lemlanding med start fra Rom og landing
i Natal, en strekning på ca. 7150 km. Fly-
vetiden var 51 timer og 59 minutter.
Men det betydeligste og viktigste ma-
teriale for den fremtidige flyvning er alli-
kevel innsamlet med «Graf Zeppelin», som
bare siste sommer krysset seks ganger over
Syd-Atlanteren. Tiden vil vise om tyskerne
klarer å gjennemføre denne også som pas-
sasjerrute, og tyskernes grundighet tatt i
betraktning tror vi det vil lykkes for dem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
