Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kraft og bevegelse. Litt elementær mekanikk, av S. Stensholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kp
v n
+
TEKNIKK
TIDENS
elementer i alle mere kompliserte maski-
ner og vi skal derfor se på noen enkelte
grunntyper.
i På fig. 2 ser vi en toarmet vektstang.
Hullene på stangen sitter i samme avstand,
og figuren demonstrerer da den såkalte
momentsetning, som sier at likevekt har
vi når kreftenes momenter om omdrei-
ningsaksen holder hverandre i likevekt.
Ved moment forstår vi kraften ganger dens
avstand. til omdreiningspunktet, dens
«arm». Av figuren ser vi at 100 x 6 =
200 X 3; altså likevekt. Vi ser: liten kraft
X stor arm = stor kraft X liten arm.
Herpå beror anvendelsen av vektstang-
F-3– Ped prinsippet i arbeidsredskaper og maskiner.
N T » Løfter vi et lodd i hånden ved bare å heve
N underarmen og la overarmen være rolig, -
virker underarmen som en enarmet vekt-
stang. Omdreiningsaksen er albueleddet.
loddet i hånden representerer en kraft ned-
Er
Å
over og denne krafts «arm» er hele under- 3
armens lengde, når armen er kommet i 4
horisontal stilling. Kraften som løfter lod-
Fig. 3. det kommer fra overarmsmuskelen. Dens
sene er festet til underarmen bare et lite
Enhver av leserne kan på denne måte stykke fra albuen, så dens arm blir me-
se hvor stor effekt man kan yde. Man get kort. Overarmmuskelen må altså ut-
tar bare tiden for å springe op en trapp , vikle en kraft som er mange ganger så
av kjent vertikal høide målt i meter og ed som vekten av det lodd vi løfter.
setter dette inn i formelen sammen med åEnhver kan selv ved enkle målinger gjøre : Å
sin vekt 1 kilogram. et omtrentlig overslag over denne muskels |
| Gjennem anvendelsen av elektrisiteten —kraftvirkning. å
begyner en annen effektenhet å vinne al- Fig. 3 viser en enkel taljeinnretning. 3
mindelig utbredelse, nemlig 1 kilowatt. Det øverste hjul er fast. Over dette går &
Denne enhet hører hjemme i det såkalte en snor til det nedre løse hjul, hvor det 2
absolutte eller det videnskapelige målsy- henger en vekt festet til dets akse. Sno- E
stem som vi ikke går inn på her. Vi nev- ren går videre op til en fast krok. Vi trek- |
ner bare at 1 kilowatt = 1000 wait og at ker i den løse ende med en kraft som for- 3
£ hestekraft = 736 watt. Abonnerer man planter sig i snoren. Det øvre hjul tjener 3
på 1 kilowatt, har man altså til disposi- |
sjon ca. 1% hestekraft døgnet rundt.
Med «enkle maskiner» forstår vi inn- å
retninger som tjener til å forandre kref-
ters retning eller angrepspunkt eller deres
størrelse, idet man
ved den samme ef-
fekt opnår en større
kraft ved å nedsette
hastigheten og om- Å
vendt. Disse enkle N 30
* * o å Å Eg
maskiner inngår som v- Vig. 4
eder DEE
å
å
å
å
%
å
å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
