Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kraft og bevegelse. Litt elementær mekanikk, av S. Stensholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Eg
ae AE VET
K *
ad Aa ET TE id)
da bare til å forandre kraftens retning.
Haler vi under anvendelse av konstant
kraft K inn et stykke I av snoren, vil det
nedre hjul bare løfte ” 1. På vekten P
er da anvendt arbeidet / I X P, som må
være lik I x K, det arbeide vi brukte un-
der innhaling av snorens frie ende. Av
dette ser vi at den kraft K vi haler i sno-
ren med, bare behøver å være halvdelen
av vekten P. Ved denne maskin har vi
opnådd å forminske veien til det halve.
Derved blir kraften vi får til disposisjon
dobbelt så stor som den anvendte. Øknin-
gen av kraften beror på hvor meget vei-
lengden nedsettes. Ved differentialtaljen
er denne nedsettelse meget stor, og kraft-
virkningen så meget større. Men arbeidet
blir som sagt det samme. Vi tjener aldri
inn arbeide ved maskiner.
Fig. 4 forestiller et skråplan med held-
ningsvinkel V. På dette ligger et legeme
av vekt P. Denne kraft virker loddrett
nedover. Nu kan vi, som vi nettop har
lært, dekomponere denne kraft P, ved kon-
struksjon av kreftenes parallellogram, idet
vi vil at den ene komponent skal stå lodd-
rett, den annen parallell med skråplanet.
Vi får da frem kreftene K og N som kunne
erstatte P. N kalles normalkraften, det er
legemets trykk mot underlaget, og vilde
ikke spillet noen rolle for bevegelsen langs
skråplanet, hvis der ikke optrådte frik-
sjon. K blir den kraft hvormed legemet
forsøker å gli nedover. Jo større heldnings-
vinkelen V er, jo større blir K, og omvendt.
Det sees lett av konstruksjonen. Skal vi
få legemet opover skråplanet, må vi bruke
en kraft like stor som K i retning opover.
I virkeligheten må den være litt større
enn K på grunn av friksjonsmotstanden.
Skal vi altså heve en gjenstand til en viss
høide, kan vi gjøre ett av to ting. Vi kan
løfte den loddrett op. Arbeidet blir da
vekten X høiden. Eller vi kan bruke et
skråplan. Derved kan vi bruke en kraft
K midre enn vekten P: men veien øker nu
i samme forhold som K avtar med vinke-
len V, slik at arbeidet blir det samme.
Disse enkle maskiner er nu byggedelene
for alle mekaniske maskiner. I dem alle
optrer friksjonen og krever noe arbeide
for å overvinnes. Det er en slags toll man
må betale for den nytte maskinanvendel-
sen medfører. Selv med de fineste lagrer
og smøreoljer, kan ikke denne toll helt
undgåes. Denne naturlov setter en bom
for virkeliggjørelsen av en rekke forslag
til evighetsmaskinen, perpetuum mobile.
Den effekt vi anvender i en maskin,
f. eks. den vi haler inn snoren i taljen
med (fig. 4), kaller vi totaleffekten. Den:
effekt vi får igjen av maskinen, heter nyt-
ieeffekten. I eksemplet med taljen er nytte-
effekten det samme som effekten ved heis-
ningen av vekten P. Nytteeffekten blir
da i praksis alltid mindre enn totaleffek-
ten, da endel er gått tapt ved friksjonen.
En maskins virkningsgrad er forholdet
mellem nytteeffekt og totaleffekt altså
nytteeffekt
totaleffekt.
og blir alltid et tall mindre enn 1. For
en maskinkonstruktør gjelder det å gjøre
dette tall så nær lik 1 som mulig, og mange
av våre moderne maskiner har en meget
høi virkningsgrad. Som regel er det slik
at virkningsgraden er større for en maskin
beregnet for stor totaleffekt enn for liten.
Det ser vi også av følgende tabell over
virkningsgraden for endel maskiner. Tal-
lene er selvfølgelig bare omtrentlige.
f. Alm. vannhjul.
virkningsgrad =
a. Underfallshjul .....-.... 0,3 —0,4
b.- Grerfallshul >-2-00004 0,6 —0,7
2. Vannturbinér, små ......-... 0,65—0,8
Sora EE over 0,92
3. Elektromotorer, små ...-.... 0,65—0,8
Store shine: 092097
å Dynamoen store 150 mntil 0.96
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
