Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Radio: Det elektriske øre i kringkastingen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
RADIO
Det elektriske øre i kringkastingen.
et er utrolig at kringkastingen her i
landet ikke er eldre enn ti år. Vi
har vanskelig for å fatte at det ikke skal
være lenger siden at vi første gang hørte
radioutsendelse. De fleste av oss kan sik-
kert ikke huske når dette var eller hvad
vi følte ved den anledning. At vi dengang
skulde ha vært mektig imponert, har vi
vondt for å forstå. Vi er forlengst blitt så
vant til det alt sammen, og intet ved kring-
kastingen forbauser oss lenger. Selv det
at vi fra Amerika får overført president
Roosevelts tiltredelsestale, gjør ikke syn-
derlig inntrykk på oss. Og at vi i ro og
mak kan sitte hjemme i vår stue og høre
referert verdensmesterskapsløpene på skøi-
ter i Trondheim eller Holmenkollrennene,
— at vi kan opfatte hvad hallomannen sier
inn i «sukkerbiten» næsten like tydelig
som om ham satt ved siden av oss, tar vi
som en selvfølge.
Betegnelsen «sukkerbit» passer forresten
ikke lenger særlig godt på de moderne mi-
krofoner som idag benyttes i kringkastin-
gen. Som alt annet innen radioteknikken
har også mikrofonen — «det elektriske øre»
som den også kalles — vært gjenstand for
en rekke forbedringer. Mikrofonens opgave
vet vi fra telefonen er enten å omsette lyd-
bølgene til elektrisk strøm eller å formidle
Kullkorn-
masse
Ledninger.
lydbølgenes innvirkning på en allerede be-
stående elektrisk strøm. I begge tilfeller
må dette utføres på en sådan måte at den
elektriske strøm varierer i takt med lyd-
svingningene. Dette er på sendersiden. På
mottagersiden blir opgaven da å omsette
den elektriske strøm til lydbølger slik at
lydsvingningene varierer i takt med strøm-
variasjonene.
Vi skal se litt på de viktigste mikrofon-
typer som anvendes på sendersiden ved
kringkasting og begynner med kullmikro-
fonen. Fig. 1 viser skjematisk prinsippet
for denne. Mikrofonen består av et mem-
bran og en metallbeholder med kullkorn,
hvorigjennem går en elektrisk strøm. Mem-
branet er en meget tynn, rund skive,
stramt opspent langs hele omkretsen (det
kan f. eks. være laget av 0,04 mm. tykk
duralumin). Når lydbølger treffer det
løvtynne membranet, f. eks. ved at man
taler inn mot det, vil membranet begynne
å svinge i takt med lydsvingningene, og
herunder vil kullkornene presses mer eller
mindre tett sammen. Jo tettere kornene
sammenpresses, desto mindre motstand vil
den elektriske strøm som går gjennem
kullkornmassen møte. Økes den innbyrdes
avstand mellem kullkornene, vil også mot-
standen øke.
Kullkornmikrofonen egner sig i almin-
delighet mindre godt for overføring av lyd-
bølger hvis svingetall ligger utenfor gren-
sene 200—2500 i sekundet. En mikrofon av
denne typen vil alltid ha vel stor treghet,
og strømforandringene vil derfor ikke fo-
regå helt nøiaktig i takt med lydsving-
ningene. Ved overføring av tale er dette
imidlertid uten større betydning, men for
utsendelse av sang og musikk, tilfredsstil-
ler ikke denne type de krav man idag
stiller til overføringen. Mikrofonen har
dessuten den mangel at det, selv når mem-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
