- Project Runeberg -  Tidens teknikk : populært magasin for mekanikk og teknikk / Nr 3. 1933 /
48

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En orientering for selvbygging av glidefly, av Hans G. Lund - Kan flyvemaskiner fremkalle regn?

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

graden.

TIDENS

TEKNIKK

for vann skal det anbringes en del maljer
bakerst i underkant av vingen. (Husk å
anbringe disse før duken strekkes, og en
for annen hver ribb.)

På tilsvarende måte går man frem med
trekkingen av haleflate og ror.

Når dette er ferdig, kan man begynne
med påstrykningen av cellonen. Dette bør
foretaes i et opvarmet rum, som bør være
så støvfritt som mulig. Husk at cellon er

meget ildsfarlig. Når duken er blitt helt

tørr, stryker man for annen gang.

Før man stryker for tredje og siste,
kan man slipe duken litt med ganske fint
sandpapir for å få overflaten ganske jevn,
men slipp ikke så meget at trådene blir
slitt over.

Efterat man så har montert flyet, an-
meldes det til innregistrering. får tildeli
kjenningstegn, som består av fem bok-

staver, Ln, som er nasjonalitetsmerke og

tre bokstaver som betegner nummeret.
Så kreves det at glideren fotograferes med
kjenningstegnet påmalt. (Bestemmelsene
om merkning av glidere og om glideflyve-
certifikater kan ventes offentliggjort med
det første.) Fotografiet sendes inn sammen

med ansøkning om luftdyktighetsbevis, og
når man så har fått dette, kan man, hvis
man er vel bevandret 1 glideflyvningen,
d. v. s. har fornødent certifikat, seile av-
sted.

Skal man nu ha stadig glede av glide-

ren, er det av stor betydning at flyet
vedlikeholdes. Har flyet vært utsatt for
fuktighet, bør det få anledning til å tørke.
Om. sommeren er der ingen vanskelighet,
men høst og vår må det ofte demonteres
og settes på en låve f. eks. til tørk. Alle
trinser, wirer, pianotråder og beslag må
holdes godt smurt, så rusten blir holdt
1 ave.

Hvis man har tenkt å bygge en glider.
bør man absolutt lære å fly først. Nu
på vinterføre tar et kursus til A-certifikat
ca. 10 dager eller en 4-5 søndage, og på
så kort tid-lar det sig neppe gjøre om
sommeren. - Kurset koster nu ca. kr. 100.

Artikkelserien tenkes fortsatt efter
følgende program: Tysk-Norsk ordliste
over gjengse glideflyveuttrykk. Glide-
flyvningens berettigelse og anvendelse,
samt de resultater man har opnådd og
hvordan dette har vært mulig.

KAN FLYVEMASKINER FREMKALLE REGN?

Som våre lesere kanskje vil erindre
mente en hollender å være i stand til å
fremkalle regn ved å sende små ispartik-
ler ned gjennem luften, men resultatet av
hans forsøk var visstnok ikke særlig til-
fredsstillende. En tysker, Geheimrat Os-
wald Flamm ved den tekniske høiskole i
Berlin, tror at man kan opnå å få utløst
regnskyll ved hjelp av spesielle flyvema-
skiner, vær-kampmaskiner som han benev-
ner disse. Det later til at Flamm mener
at lydbølgene fra en slik flyvemaskin er
nok til å gi det «puff> som skal til for å

forstyrre likevekten i luft hvis vandamp-

innhold ligger noenlunde nær metnings-
Lignende forslag har også vært
fremsatt fra annet hold.

Den almindelige antagelse blandt me-
teorologer later dog til å være, at den

energi som slike vær-kampmaskiner vil

utvikle er altfor liten til å frembringe en

likevektstilstand
På den

forskyvning 1 luftens
selv om denne er nokså ustabil.

annen side er det dem som mener å ha

gjort iaktagelser som skulde tyde på at
Flamms forslag har noe for sig. Professor

dr. Lindemann i Hamburg nevner eksem-

pelvis at ved to leiligheter satte det inn
med kraftig regnskyll en halv time efter
ankomsten av to store flyvemaskiner,
den ene gang var det Dornier Wal Do X.

den annen Junkers G 38. Ved Bodensjøen

skal man også ha iakttatt at de samme to
maskiner tilsynelatende har en viss evne
til å utløse regnskyll. Det påståes også
at næsten hver gang Graf Zeppelin har
startet fra Friedrichshafen med kurs over
Sehaffhausen, har det en stund senere
sat inn med regn. Det kan ha vært klar-
vær ved starten, men etpar minutter efter
har det tyknet til. Regnet derimot er all-
tid først kommet noe senere.

PET IEEE EE HØVE

de GS Å
SG SE

i

&

pe pl lek TÅ ha

å 8 ES SV

å

E

x

To AA

pe MAD, EN]

5 ad ad

kB Kr na al sg EN Le

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 28 12:08:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tidtek/1933-3/0046.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free