Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et vannkraftanlegg, av J. K. Christie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
>
pAE
ME E te
å e
EN AA Huai E PARR MO gå AR.
p ENE v 4 vg Fl 8
T de tre foregaende nummer har vi be-
handlet vannmåling, vannkraftmaskiner
og de forskjellige bygningstekniske ele-
menter ved vannbygning.
Det er selvfølgelig bare hovedtrekkene
som er omtalt da det er altfor mange
variasjoner av dammer, inntaksanordnin-
ger etc. til at alle disse kan omtales nær-
mere.
Imidlertid skulde vi nu være orientert
om hvad et vannkraftanlegg er for nogei,
så vi vil gå over til å praktisere noget
av vår kunnskap.
Vi har bruk for kraft til en mølle.
og skal dessuten ha lys til 10 gårder.
Mølleverket trenger 20 hk. og dessuten
2000 watt til belysning.
Hver av gårdene skal ha 1500 watt.
Vi må da skaffe netto:
Moetak IMSEN 20 hk.
Belysning:
10 X 1500 + 2000 = 17000 watt = 24 »
Tilsammen 44 hk.
Virkningsgrad av hele anlegget setter
vi overslagsvis til 0,75.
Av brutto vannkraft må vi da ha Å =
60 hk.
Kraften skal vi ta fra en elv som ef-
»
ter foretatte målinger viser en gjennem-
snittlig vannføring av 2,0 m3/sek. med la-
veste verdi 0,40 gjennem 2 vintermåneder
og høieste 5 ms/sek. i en kortere flom-
tid.
Kraftstasjonen vil vi legge i nærheten
av møllen som av hensyn til transporten
skal ligge ved sjøen. Møllens elektriker
kan så ha tilsyn med kraftstasjonen.
Fig. 1 viser kart over det vannfall vi
har til disposisjon.
Akkurat i elvens utløp passer det ikke
å legge verket av plass og grunnhensyn.
På vestsiden vilde det kreve utsprengning
;
TIDENS TEKNIKK
Et vannkraftanlegg.
Av ingeniør J. K. Christie.
av fjellet innover for halve bygningen og
utsetning av pillarer for den ytterste del.
På østsiden hvor der er plass nok er der
løs lere i grunnen. Rundt odden ca. 100
m. i vest er derimot en brukbar plass hvor
vi med rimelighet kan få hele bygningen
på fjell samtidig som det er lett adgang
til å bygge kai for møllen.
Det er bare å få overført den nød-
vendige vannmengde fra elven til dette
sted. I ca. 10 m. høide over middelvann-
stand passer det med terrengformasjonene
å fremføre ledningen. Vi får altså 10 m.
fallhøide og må da regne med en jevn
vannføring av 0,5 ms*/sek. for å opnå
60 hk. når hensyn tas til falltap og spill.
Vi utnytter da ikke mere enn ca. 4 av
vannføringen som er 2 ms/sek. jevnt for-
delt.
I vintermånedene trenges hjelp av et
magasin som i 2 måneder kan levere 0,1.
ms/sek.
Der må altså opmagasineres en vann-
mengde lik 0,1 gange antall sek. i 2 må-
neder. |
0,1 X 60 x 60 x 24 X 60 = 52 000 m*
Nu er arealet av et vann som ligger
like over inntaket 22 mål (22000 m?*). Vi
må altså kunne regulere vannstanden 2.5
m. for å ha nok vann.
Her slår vi to fluer i et smekk og
kombinerer inntak og magasin.
Vi bygger kombinert inntaks- og re-
guleringsdam.
Uttaket skjer gjennem en lukeåpning i
en utsprengt kanal. Videre går det gjen-
nem en åpen renne over mot kraftsta-
sjonen. Det siste stykke nedover skrå-
ningen må det føres i trykkrør til turbin-
kummen og derfra til undervannet gjen-
nem sugerør. -
Fig. 2 viser lengdesnitt gjennem hele
forløpet. Lengdemålestokken er den sam-
me som på kartet, mens høidemålestok-
ken er fortrukket opover.
Vi skal demme op til cote 12,7.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
