Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvor sekundene fabrikeres
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
-
Hvor sekundene fremstilles.
et er ved middagstid, klokken mangler
5 minutter på 1 Høittaleren setter
i med en eiendommelig konsert. Det er
morsesignaler. Tidssignalet fra Nauen.
Når klokken er blitt 1 er en næsten for-
virrende vrimmel av de forskjelligste sig-
naler. korte og lange, avsluttet. Nøiaktig
på klokkeslettet 1, 0 minutter og 0 sekun-
der, toner et særlig langt signal, og ennu
i5 minutter hører man med jevne avbry-
delser korte toner. Og da har man over
det. meste av Europa, både på land og
langt til havs stillet klokkene; det økono-
miske liv, teknikken, videnskapen pulse-
rer videre i korrigerte rytmer, skibene ute
på de store hav har fått et sikrere grunn-
- lag for sin posisjonsberegning, og det sam-
me gjelder ORP oneN i fremmede eg-
ner.
Men hvem er ’ del så som skaffer oss
tiden, hvor er det sekundene fabrikeres?
Det er aften, lenge efter mørkets frem-
brudd. - Vi er nede i Hamburg, på vei ut
til det tyske sjøobservatorium, hvis stolte
byggverk raker høit over Hamburgs havn.
Men vi skal foreløbig ikke inn i nogen av
de store bygninger, vi begir oss i retning
av en liten uanselig hytte som ligger for
sig, men på observatoriets grunn, Og se
der, taket begynner å rulle fra hverandre.
I det bleke månelys skimter vi et apparat,
det minner kanskje mer om en moderne
kanon enn om ,en stjernekikkert som det
virkelig er.
bare en liten del av et:komplisert apparat
med en mangfoldighet av ratt og stillskru-
er. Hele apparatet er Yast’ opmuret på
isolerte pilarer. Kikkerten kan i motset-
ning til vanlige stjernekikkerter bare be-
veges i ett plan, nord-syd planet, meridi-
-neviite trommelhjul.
tynne tråden, skal: hårfint skjære gjennem ar
Men selve kikkerten utgjøt. p
anen. Og nu er altså taket
er fri — til stjernene.
Det er ned fra stjernene at astronomen
henter tiden. Nu kan vi også skjelne ob-
servatøren, gjennem okularet følger han
stjernen som vi ser langsomt vandre forbi
spalten i kuppeltaket.
han på et lite trommelhjul. Det han hol-
der på med, er det rene hårkløveri. Vi
åpnet. veien
sa, at stjernen vandrer forbi takspalten,
men det er bare tilsynelatende. Stjernen
står stille, det er oss, d. v. s. jorden som
vandrer. Jorden dreier sig som ;sbekjent i
løpet av 24 timer en gang rundt fra vest
mot øst, men for oss fortoner det sig som
stjernen beveger sig over himmelen fra
øst mot vest. Akkurat når en slik stjerne
passerer sitt høidepunkt rett i syd, faller N
dens lysskinn inn gjennem kuppelspalten
og kikkertrøret. som derfor også kalles
«passasje-instrument», når inn i okularet
og via et mikrometer til observatørens øie.
Og nu begynner hårkløveriet. "Inne i mi-
krometeret er det en mengde spindelvev-
fine tråder, dels parallelt ordnet og dels
kryssvis. Bare en eneste av disse er beve-
gelig, og den står i forbindelse med det før
Denne: «ene, uendelig
midten av stjernen; så lenge denne under”
sin vandring er synlig i i kikkertrøret. Re-
sten besørger: apparatet selv, enhver per-
sonlig usikkerhetsf dr hos observatør 6
blir skjaltet. uk et som ’skal odd
"og med størst opnåelig nøiaktighet, er det
tidspunkt da stjernen går gjennem meridi-
Observatøren kjenner ikke dette
anen.
tidspunkt, det er stjernen selv som besør-
ger tidsangivelsen, ved trommeldreiningen
n ,
Li
Uavbrutt dreier
!
NA
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
