Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvor sekundene fabrikeres
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hytten hvor passasjeinstrumentet
er montert.
Fig. 1.
blir dens bevegelse ved en elektrisk kon-
taktslutning automatisk registrert.
Stjernens gjennemgang blir ved dette
apparat fastlagt med meget stor nøiaktig-
het. Og dermed også vår tid. Målestok-
ken for tid er døgnet. Et døgn, lik 24 ti-
mer, lik 1440 minutter, lik 86400 sekunder,
er den tid jorden bruker på en omdreining.
Fig. 2
Jordomdreiningen gjenpeiles atter i stjer-
nebevegelsen og likeledes i viserdreiningen
Hvis disse siste gikk like nøi-
aktig som det store verdensur, behøvet ik-
på våre ur.
ke astronomen atter og atter å hente «ny
tid» ned fra himmelen.
Men til tross for at urmakerkunsten
idag må sies å stå meget høit, er det ennu
et godt stykke igjen før vi er kommet så
langt at vi har fått et ur som tilfredsstil-
ler fordringene til en videnskapelig sett
nøiaktig tidsangivelse. Og kravet i så ret-
ning er i stadig stigende.
For den videre gjengivelse av tiden har
instituttet en lang rekke kostbare og inn-
viklede apparater. Optegningen av stjer-
nebevegelsen ved den selvvirkende elektri-
ske kontaktslutning skjer i en kronograf-
innretning. På roterende papirstrimler
blir to rekker tidsmerker nedtegnet. I den
ene rekke skriver stjernen selv sin gjen-
nemgangstid. I en annen rekke like over,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
