Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Den idelle kastekurve
- Vinduer laget av diamanter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EE
v I JE 4 d N MEGA 4
80 - TIDENS TEKNIKK
Her er ikke tatt hensyn til luftmotstan-
den, som iallfall for kulestøt også spiller
mindre rolle.
*
Eks. 1. For å opnå et kulestøt på 12 m.
må kulen minst ha en begynnelseshastig-
het på 10 m. pr. sek. (H settes lik 2 m.).
For et kast på 16 m. (verdensrekord-, må
hastigheten være 12 m. pr. sek.
Eks. 2. For å opnå et spyddkast på
VINDUER LAGET AV DIAMANTER
For oss jordbeboere forekommer alt, som
’avviker fra de forhold vi lever under unor-
malt. Ved en videnskapelig betraktning
må det hele nødvendigvis fortone sig an-
derledes. Vår kjære planet utgjør jo bare
et bitte, bitte lite fnugg av verdensaltet.
Verdensrummet har en temperatur, som
ligger meget nær det absolutte nullpunkt +
2739 C. Den normale temperatur på en
rekke planeter og på solen er så høi, at vi
er ute av stand til å gjøre oss nogen fore-
stilling om hvad det vil bety. Men vide-
begjærligheten driver oss mennesker til og-
så å forsøke å utgrunne de for oss uvan-
lige forhold. Vi vet at mange fysikalske,
kjemiske og biologiske prosesser forløper
på en helt annen måte, når trykket blir et
annet enn det hos oss vanlige, en atmosfære.
Hvis vi utsetter forskjellig død materie for
hundreder eller tusener av atmosfærer vil
de få et nytt utseende og nye egenskaper.
50 m. trenges en begynnelseshastighet av
spydet på 22 m. pr. sek., og for et kast
på 74 m. (verdensrek.), en hastighet av
ca. 27 m. pr. sek.
Mens de ovenanførte formler gir til-
nærmet riktige verdier så lenge det dreier
sig om kulestøt og spyddkast, kan de ikke
anvendes på diskoskast. Der er det nemlig
nettop luftmotstanden, som vi har latt ute
av betraktning, som spiller inn på en av-
gjørende måte.
Gasser blir flytende og væsker blir faste.
Blandt annet er det lykkedes av vann å
fremstille forskjellig slags is som først op-
står ved høie trykk, og som derfor heller
ikke kan betraktes i vanlige rum og gjen-
nem vanlige vinduer. Vi er ennu ikke kom-
met så langt, at vi kan fabrikere glass som
kan tåle trykk av over 30000 kg. pr. cm.
Et slikt trykk kan det tåle, hvis det me-
dium som overfører trykket er en lett olje.
Er det vann så knuses glasset allerede ved
5000 kg. pr. cm. For å være istand til å
iaktta gangen i slike forsøk, som utføres i
små rør har man funnet på å lage små vin-
duer av diamant som tåler høiere trykk
enn kvarts også. Det dreier sig naturlig-
vis om ganske små diamanter av 2 mm.s
tykkelse og ikke stort større diameter. De
kan uten skade tåle 20000 atmosfærer og
antagelig mere også.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Oct 28 13:05:13 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tidtek/1933-4/0028.html
