- Project Runeberg -  Tidens teknikk : populært magasin for mekanikk og teknikk / Nr 4. 1933 /
29

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Idrettens teknikk: Kast, av Thorbjørn Strand - Den idelle kastekurve

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ep



$a

EG

-

78;
2

ENER

ete)

se Tenden

pi
28
NN
q

Ar)

TIDENS

TEKNIKK (ike sd

den energi redskapet har på grunn av
hastigheten, meddeles det også en viss
mengde energi ved kroppens arbeide i
selve støt- eller kaststillingen. Denne siste
energimengde er endog meget større enn
den første, d. v. s. tilløpet er av forholdsvis
mindre betydning.

Forskjellen mellem prestasjonene med
og uten tilløp beror nettop på den ekstra-
energi redskapet får på grunn av tilløpet,
og kan regnes ut. Tallene kan selvfølgelig
bare bli tilnærmelsesvis riktige, da så
mange andre faktorer spiller inn.

Si f. eks. at man støter kulen 14 m.
med tilløp, og 12 m. uten, altså 2 m. for-
skjel. Til et støt på 14 m. kan man regne
ut at det svarer en begynnelseshastighet
av kulen på ca. 11 m. pr. sek., og til et
støt på 12 m. en begynnelseshastighet lik
ca. 10 m. pr. sek. Når m er kulens masse
og lik vekten av kulen (7% k) dividert med
tyngdens accelerasjon (9,81 m/sek?), blir
den energi som skyldes tilløpet:

V m11t? + % m 10? kgm = 7% kgm
altså omtrent lik det arbeide som utføres
når man løfter kulen 1 meter op.

Den delle

Vi tenker oss at kulen (ell. spydet) for-

later hånden ved A, i en høide H meter

over marken, og treffer bakken igjen ved
C. Kastets lengde er da omtrent lik BC.
Hvis kulen (spydet) har en utgangshastig-
het av v m. pr. sek. (vist ved pilen AD på
fig.), så er den vinkel, u, som gir den
største kastlengde, bestemt ved

— Når man står stille og støter kulen
tilføres kulen en energi lik —

12 meter,
% m. 10? kgm — 36 kgm, og når man med
tilløp støter den 14 m., tilføres den en
energi lik m 11? kgm — 43% kgm. For-
skjellen, 43% kgm + 36 kgm = 7% kgm
er altså den ekstraenergi kulen er tilført

på grunn av tilløpet, og som vi også før
har regnet ut. Som vi ser, er den nokså
liten i forhold til det arbeide som utføres

i selve støtstillingen (36 kgm).

Dette er imidlertid bare den energi som
tilføres kulen, å virkeligheten utfører ka-
steren sikkert et adskillig større arbeide,
som imidlertid ikke helt ut kommer kulen

til gode. Det kan for den saks skyld godt —

hende at en som støter 12 m. yder et sførre

arbeide enn han som støter 14 m., men på

grunn av dårligere teknikk, går så meget —
mere tapt for kulen. Teknikkens mål er

derfor nettop å finne en måte å anvende

kreftene på slik at arbeidet for det første

blir størst mulig, og dernæst at den størst

mulige del av dette arbeide overføres på

redskapet.

kastekurve.

var
tøv=v5Hg

(g betegner tyngdens accelerasjon, lik 9,81 ka Se

msek pr. sek.?).
LU blir, som man ser, alltid litt mindre

enn 450. Den tilsvarende kastelengde blir

v
pl == Re I/v? ;- 2Hg meter.

Io =>

1)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 28 13:05:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tidtek/1933-4/0027.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free