Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vidundermetallet radium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DÅ
Vidundermetallet radium.
Radiumstrålenes natur — radiums omdannelse til bly — radiums geo-
logiske, tekniske og medisinske betydning — gull av andre
grunnstoffer — radium som energikilde.
i bringer her fortsettelsen på artiklen
fra forrige nummer. Som man vil hu-
ske, sluttet vi med å omtale at de radio-
aktive stoffer er tilstede overalt i jord-
skorpen, men bare i overordentlig små
mengder. Det samlede forråd av radium
har man som nevnt anslått til 1000 kg. i
den ytre jordskorpen. Radiuminnholdet er
bare en tredjedel av uraninnholdet, meng-
den av thorium derimot 3 ganger så stort
som mengden av uran. I jordens indre
mener man at det prosentvise innhold av
radioaktive stoffer ikke kan være så stort
engang, for da vilde disse stoffer ved den
trinvise spaltning ned til bly levere mer
varme enn man vet at jorden selv frem-
bringer. Selv om solen helt bestod av uran
vilde på den annen side varmeutviklingen
ikke på langt nær være stor nok til å for-
klare solvarmen, forutsatt at spaltnings-
hastigheten for uran er den samme på
solen som her på jorden, vilde den ved
spaltningen utviklede varme bare dekke
omkring halvdelen av solvarmen.
Det er alfastrålene som inneholder den
overveiende del av stråleenergien. Hvis
det radioaktive stoff ikke er utbredt i et
ganske tynt lag, vil største delen av strå-
- lene innsuges av selve det stoff som ut–
sender dem, og stråleenergien omdannes
til varme. Radium er derfor også alltid
varmere enn sine omgivelser. Hvis radium
er omgitt av et så tykt metallag at alle
stråler opsuges helt ut, når altså hele strå-
leenergien omsettes til varme, vil et gram
radium utvikle omtrent 135 gramkalorier i
timen, d. v. $. en så stor varmemengde som
skal til for å opvarme 135 gram vann
(rundt regnet 0,135 liter) en grad. Av denne
energi stammer
3% % fra betastrålene, 4% % fra gamma-
strålene, mens de resterende 2 % skyldes
sekundære stråler. Slike sekundære strå-
90 % fra alfastrålene, .
ler frembringes av alle stråler fra radio-
aktive stoffer. Meget langsomme sekund-
ære betastråler med en hastighet som er
mindre enn tiendeparten av lysets, utløses
i stort antall i alle legemer av alfastråler.
Sekundære gammastråler frembringes av
primære betastråler og i mindre utstrek-
ning av primære alfastråler og disse strå-
ler kan tillike fremkalle karakteristiske
røntgenstråler. Alle slike sekundære strå-
ler gjør absorbsjonsforholdene mer innvik-
lede og må tas i betraktning særlig ved
medisinske anvendelser av radium.
Radiums tekniske betydning.
Radium og radioaktive stoffer har hit-
til bare funnet begrenset anvendelse i tek-
nikken. Den viktigste har vært til frem-
stilling av radioaktive lysfarver.
De radioaktive lysfarver har den egen-
skap at de uten forutgående belysning er
selvlysende. De fremstilles av et særlig
lysømfintlig materiale som f. eks. zink-
blende, tilblandet et radioaktivt stoff som
utsender alfastråler. Radiumstrålene lig-
ger langt utenfor det synlige spektrum.
Grunnen til at de usynlige radiumstråler
kan gjøre fosforeserende stoffer selvlys-
ende, altså synlige i mørke, skriver sig fra
en egenskap ved de fosforeserende stoffer
selv, nemlig evnen til å forlenge strålenes
bølgelengde. De kortbølgede, usynlige strå-.
lene blir nemlig reflektert som mere lang-
bølgede, synlige stråler. Men lysintensite-
ten er med de ubetydelige stoffmengder
2)
som det i praksis kan være tale om å
- anvende, alltid megt små, så lyset som re- .
flekteres bare kan sees i mørket. At lyset,
som nevnt under avsnittet om måling av
radiumpreparater, består av enkelte lys-
glimt, et for hver alfapartikkel, er øiet
ikke i stand til å opfatte. Lysutbyttet er
LNR å bg aa EG Nr EA Vi OE 6 dt
|
k
På
PEEL
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
