Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vidundermetallet radium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i
my
eg!
RT
TIDENS TEKNIKK
37
for øvrig slett ikke så rent dårlig, det ut-
gjør omtrent 1,5 % av hele energimengden,
og dette er f. eks. et betydelig bedre ut-
bytte enn et stearinlys kan prestere og
ikke stort mindre enn en elektrisk lyspære
kan opvise.
De radioaktive lysfarver anvendes i
stor utstrekning og i en rekke viktige øie-
med, til urvisere, til tallene på urskiver,
til elektriske lysbrytere, forat disse skal
være lette å finne i mørke, likeledes til
markering av nøkkelhull, til siktene på
skytevåben, på instrumenttavlen på biler,
på kompasser, høidemålere, bensinmålere,
blindflyvningsinstrumenter og andre appa-
rater på flyvemaskiner og til meget annet.
Lysfarvenes holdbarhet er dog temmelig
begrenset, da de fosforeserende stoffer ef-
terhånden mister sin evne til å lyse under
alfastrålenes bombardement. Hvorav dette
kommer er man ikke riktig klar over.
men man mener at fosforeserende stoffer
inneholder visse kjerner som har evnen til
å forlenge de reflekterende strålers bølge-
lengde, og at disse kjerner som er fordelt
i stoffet i et forholdsvis mindre antall,
efterhvert under bombardement fra alfa-
strålene ødelegges. Til støtte for denne te-
ori taler den kjensgjerning at lysevnen ta-
per sig desto hurtigere jo mere radioaktivt
stoff lysfarven inneholder d. vw. s. jo lys-
sterkere det oprinnelig var. Man kan ikke
regne med at radioaktive lysfarver er bruk-
bare i en lengere årrekke. Dette forhold
har bevirket at man nu til lysfarver er
gått over til å anvende det billigere me-
sothorium eller radiothorium i stedet for
som oprinnelig radium, da radiums lange
levetid altså allikevel ikke er til synderlig
nytte.
Den letthet hvorved man ved elektr»-
skopets hjelp kan måle selv minimale
mengder av radioaktive stoffer. har man
forstått å dra praktisk nytte av på for-
skjellige måter. Således prøver man nu
gasstettheten ved de for fremstilling av
gassmasker anvendte gummistoffer på den
måte, at man tildekker en beholder som
inneholder radiumemanation, med ved-
kommende stoff, i en tilstøtende beholder
måler man så hvor meget emanation som
trenger igjennem, og hvor hurtig denne
gjennemtrengen foregår. I kjemien har
sådanne målinger gjort det mulig å stu-
dere hvordan minimale stoffmengder for-
holder sig i kjemisk henseende. f. eks.
sterkt fortynnede opløsninger.
Meget lovende er bruken av radioaktive
stoffer som indikatorer. For slike stoffer
som f. eks. bly og vismut, som har en
radioaktiv isotop som de ikke kan adskilles
fra når de engang er blitt blandet med
denne, kan man løse mange opgaver meget
enkelt ved til stoffet å sette litt av den
radioaktive isotop. Ved målinger kan man
så følge denne isotop, og derved blir man
også på det rene med hovedstoffets skjebne.
På dette vis kan således opløseligheten av
tungtopløselige bly- og vismutsalter be-
stemmes. Videre har man kunnet påvise
eksistensen av gassartede forbindelser —
hvad man tidligere ikke med sikkerhet har
vært i stand til. Endelig har man kunnet
følge stöffenes optagelse og forhold i
plante- og dyreorganismen. Dette siste har
særlig medisinsk interesse, da vismut er
et viktig lægemiddel, mens bly er giftig.
Radiumstrålene kan på samme måte
som røntgenstrålene anvendes for under-
søkelse av alle slags materialer. |- almin-
delighet vil det dog være mere fordelaktig
å benytte røntgenstråler ved materialprøv-
ning. Gjelder det undersøkelser av støpe-
Jerns- og smijernsstykker på optil 7 cm.s
tykkelse f. eks., har røntgenstrålene den
fordel fremfor radiumstrålene, at belvs-
ningstiden — det var vel forresten i dette
tilfelle riktig å tale om bestrålingstiden —
ved fotograferingen er meget kortere, og
ved røntgenfotografering får man dessuten
bedre frem fine enkeltheter som små inn-
vendige sprekkdannelser. Radiumbestråling
egner sig mer hvor det gjelder å påvise
grovere feil, større sprekker, tæringer, hul- -
ler og blærer. På grunn av radiumstråle-
nes eller nærmere betegnet gammastråle-
nes større evne til å trenge gjennem for-
skjellige materialer, vil disse ofte med for-
del kunne benyttes hvor det gjelder un-
dersøkelser av allerede innbyggede mate-
rialstykker.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
