Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvad en tannfylling må tåle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EN
STE PIDENSTUKNIKK
Hvad en tannfylling må tåle.
red tysk nøiaktighet er fastslått at.
man for tiden i Tyskland plomberer
ti ganger så mange tenner som for fem-
ogtyve år siden. Og forholdet er vel stort
sett det samme i de fleste andre civiliserte
land.
En tannlæges virke idag er helt ander-
ledes enn den gang Mens hans opgave før
for den vesentlige del var å hjelpe folk
av med smerte i tennene, å befri dem for
tannverk, er hans virke idag av bevarende
og forebyggende art. Det er den tekniske
utvikling som i første rekke har mulig-
gjort dette. Av de viktigste tanntekni-
ske frembringelser i så måte er bor-
maskinen, og fremstillingen av fyllemid-
ler som til en viss grad tilfredsstiller de
fordringer som den bekjente tannlæge, dr.
Miller allerede i nittiårene mente, at man
- burde forlange av et sådant. Vi sa uttryk-
kelig til en viss grad, for selv ikke den
naturlige tannsubstans opfyller disse for-
dringer. Men var tannsubstansen i alle
deler fullkommen, vilde man jo ikke ha
vært nødt til å finne et reparasjonsstoff.
Og man kan kanskje ikke med rimelighet
forlange, at den menneskelige hjerne skal
makte å overtrumfe naturens frembringel-
ser?
Den første fordring man har til et
slikt fyllemiddel, er, at det skal være
uskadelig og holdbart. Materialet må
være overordentlig motstandsdyktig, det
må uten svikt kunde tåle trykkpåkjennin-
gen under tyggingen, på samme tid som
det må motstå den kjemiske påvirkning
som spyttet og maten utøver. Dertil kom-
mer at man gjerne vil ha sine tenner plom-
bert slik at man ikke kan se at de er det,
og ileggingen av fyllingen må kunne fore-
gå så smertefritt som mulig. Den samvit-
tighetsfulle tannlæge så vel som patienten
er interessert i at han med minst mulig
offer av frisk tannsubstans kan få tannen
holdbart reparert. Han står her i samme
situasjon som den samvittighetsfulle inge-
nlør som skal konstruere en maskin, en
stentygger f. eks., eller støpe et fundament
for en maskin eller bygge en dammur.
De konstruktive forarbeider må være
riktig utført, dimensjoneringen må være
den rette og de anvendte materialer må
kunne tåle den påkjenning de vil bli ut-
satt for.
Det er ikke så liten påkjenning en slik
tannfylling må stå imot. Bare for å kunne
tåle kjevetrykket under tyggingen må ma-
terialet ha en meget stor trykkfasthet. Vi
vet ikke hvad kjevetrykket gjennemsnitt-
lig kan ansettes til — det er ganske sik-
kert utregnet — men også i så retning kan
nok et tannarbeiede sammenlignes med de
store ingeniørarbeider. Men det er ikke
nok at materialet tåler tyggetrykket, plom-
ben som helhet må holde stillingen i tan-
nen, må overalt danne en enhet med tann-
substansen.
Den tid er forbi, da ma nanså det for
pent å ha synlige gullplomber. Ellers er
gull et meget sterkt fyllemiddel. En gull-
fylling kan legges på to måter, enten ved
innhamring av tynt bladgull, eller ved å
støpe inn en gullfylling som på forhånd er
formet efter hullet. Fr tannveggen solid
nok til å tåle innhamringen av gullet,
blir en hamret fylling den sterkeste, blandt
annet av den grunn at man kan la hullet
utvide sig nedover, hvorved det naturlig-
vis blir bedre feste for fyllingen. Gullet
er videre meget motstandsdyktig overfor
kjemisk påvirkning, men har den feil at
det er en altfor god varmeleder, og tann-
nervene vil lett reagere mot koldt og
varmt i en slik gullfylt tann.
Den siste feil har derimot ikke porse-
lensfyllingene, som til og med er dårligere
varmeledere enn selve —tannsubstansen.
Disse fyllinger har dessuten den fordel at
de kan gjøres næsten usynlige, de an-
vendes da også fortrinsvis i fortennene.
Deres kjemiske motstandsdyktighet er
meget stor. Men porselen er sprødt og
kan lett sprekke og vil derfor ikke kunne
ersatte gullplomben på de mest utsatte
tyggeflater.
I jeksler anvender man derfor i stor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
