- Project Runeberg -  Tidens teknikk : populært magasin for mekanikk og teknikk / Nr 4. 1933 /
53

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Om friksjon, av S. Stensholt - Kraft og bevegelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

T

sterkt avhengig av bevegelsens hastighet.
Ved meget små hastigheter er der propor-
: sjonalitet med friksjonen. Går bevegelsen
ytterst sakte, blir friksjonen næsten null.
- Der skal således ikke stor kraften til å for-
hale et skib langs en kai, men det går smått.
Er hastigheten fra noen meter optil 2—300
Er meter pr. sekund, er friksjonen propor-
sjonal med kvadratet av hastigheten. Skal

man øke hastigheten for et skib til det
dobbelte, må maskinkraften minst 4-dobles.

For enda større hastigheter vokser friksjo-

- nen sterkere enn kvadratet av hastigheten,
for atter ved de aller største opnåelige
hastigheter igjen å vokse som kvadratet
av hastigheten. :

Kjennskapet til luftmotstanden og dens
avhengighet av hastigheten er av aller stør-
ste betydning for ballistikken, d. v. s. læ-
ren om bevegelsen av projektiler. Efter

LT:

teorien skal et projektils bane i lufttomt
rum alltid være en parabel, og kjenner vi
projektilets utgangshastighet kan skudd-
vidden og banens høieste punkt lett be-
regnes. På fig. 3 er tegnet banene for en

I cand. mag. Stensholts artikkel i mars-
nummeret er siste linje i første avsnitt
falt ut. Avsnittet skal i sin helhet ha føl-
gende ordlyd: |

«Skal vi løfte eller kaste en gjenstand,
må vi anvende en viss kraft til det. Vi
forstår da alle umiddelbart hvad som lig-

IDENS TEKNIKK —

er ca. % av de teoretiske. Et tyngre pro-

Kraft og bevegelse.

kule på 6,9 kilogram med utgangshastighet
på 550 meter pr. sekund. Den vil få en Å
rekkevidde på 19,5 kilometer (teoretisk!)
ved å skytes ut enten i 200 eller i 709 vin- Å

kel med horisonten. Disse teoretiske baner |

er prikket op. De virkelige baner i luft —

er trukket helt op og tallene for skudd-

vidden og høiden er satt op i kilometer.
Vi ser at de virkelige skuddvidder bare

jektil med
vilde rekke lengre, da det vilde ha en —

samme begynnelseshastighet

større bevegelsesenergi å bruke op på frik-
sjonsarbeidet.

I store høider er lufttrykket og der-
med luftmotstanden mindre. Dette er en
vesentlig årsak til de svære skuddvidder
tyskerne opnådde under verdenskrigen, da.
de bombarderte Paris på 130 km. avstand.
Projektilene fra disse kanoner nådde 54
km. høide. Dette er den største høide som
hittil på noen vis er opnådd, mere enn, 3
ganger så høit som Piccard i sin berømte

stratosfæreballong.

ger bak det fysikalske begrep «kraft». En
kraft er ikke beskrevet fullstendig før vi
har opgitt hvilken størrelse den har, samt
dens retning, og hvor denne kraften an-
griper. En slik størrelse kalles i fysikken
en vektor.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 28 13:05:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tidtek/1933-4/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free