Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvor gammel er jorden?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6 Bk
ke
Se
å ERE
Hvor gammel er jorden?
Stemmer det resultat geologene er kommet til.
Ä Einstein har for nylig uttalt at
Å
jorden måtte være 10 millioner år gam-
mel. Mot denne antagelse har en rekke
videnskapsmenn innen geologien og geog-
nosien bestemt protestert, videnskapsmenn
som hittil alltid har hevdet at jorden høist
- kan være 3 milliarder, altså 3000 millioner
år gammel.
— Hverken professor Einstein eller geo-
logene kan levere et fullgyldig bevis for
sin påstand. Hvor gammel egentlig jorden
er, vet man ikke. På den annen side er
det meget som taler for at selve jordskor-
- pen blev dannet for ca. 2 millioner år siden,
da jorden altså blev så pass sj at
det ytre laget stivnet.
Så langt tilbake historien går, har det
rådet strid om jordens alder, og meningen
har også i den nyere tid vært sterkt av-
vikende. Lord Kelvin f. eks. antok at vår
klode ikke kunde være eldre enn 40 millio-
Ke ner Hår,
på en beregning over avkjølingsprosessens
Han støttet denne sin antagelse
hastighet. Senere strakte han sig en god
del lenger og forhøiet tallet til 100 millio-
ner. Men geologene var altså ikke fornøiet
med dette tall heller. Efter deres mening
må den massive fjellmassen være meget
eldre, og de er altså blitt stående ved et
tall rundt regnet 30 ganger så stort som
Lord Kelvin. Men Einstein vil ha et hun-
dre ganger så høit tall.
Der finnes tre metoder til å bedømme
EN jordens alder. Den første tar som utgangs-
punkt verdenshavenes innhold av salter.
Ved den annen metode mener man å kunne
regne sig til alderen av de sedimentære
stenlags tykkelse. Den tredje metode støt-
ter sig på hvad man vet om de radioaktive
stoffers gradvise spaltning.
Havvannet var oprindelig font inne-
-— holdt altså ikke opløste mineralske salter.
og all rimelighet taler for at denne opfat-
ning er riktig. Hvis man nu kunde bestem-
me hvor lang tid det tok før regnvannet
hadde vasket saltet av fjellene, da vilde
man ha en ganske god målestokk for be-
stemmelse av jordskorpens alder, men
riktignok ikke til av avgjøre den totale
alder; for vannet kunde jo først begynne
sin opløsende virksomhet efterat det var
blitt til en væske, efterat det var konden-
sert altså. Men så lenge jorden var en ene-
ste flytende masse, kunde en slik konden-
sering ikke foregå. Denne metode skyldes
oprindelige Joly, Dublin, men blev optatt
av amerikaneren professor Holmes, som ut-
viklet den videre. Den gir som resultat at
jorden er 360 millioner år. Men den skotske
videnskapsmann Gregory og andre med
ham mener at natrium idag opløser sig
raskere enn i jordens ungdomstid, og me-
ner at tallet må multipliseres med 5, hvor-
ved resultatet skulde bli 1800 millioner år.
Denne beregningsmetode er imidlertid
den mest overfladiske, mest anslagsvise og
minst sikre som man i det hele tatt kan
benytte sig av.
En bestemmelse av jordens alder ved å
beregne hvor lang tid som var nødvendig
for avkjølingen av jordskorpen og avset-
ningen av sedimentære lag og stendannel-
sen er ennu vanskeligere. Holmes og Bretz
kom efter denne metode til et resultat av
500 millioner år. Da man imidlertid må
regne med en rekke forstyrrelser så vel i
avsetningen av de sedimentære lag som i
stendannelsen, blir tallet under hensynta-
gen hertil å multiplisere med 4, og man
skulde da komme til en alder av 2000 mil-
lioner år.
En nøiaktigere og mere pålitelig vurde-
ring er utført av Kovarik og Holmes, idet
de benyttet en av Boltwood for 25 år siden
foreslått metode. Man benytter som måle-
stokk den hastighet hvormed de radioaktive
elementer spaltes. Denne metode blev kor-
telig omtalt i forrige nummer av Tidens
Teknikk i artiklen om radium. En tonn
uran danner årlig en syvtusenfirehundre-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
