Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvor gammel er jorden? - 4000 år gammel hvete - Reklamasjonskort
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Er
TIDENS TEKNIKK
Å
del bly. Ved å bestemme hvor meget bly
uranertsen inneholder, kan man altså be-
regne ertsens alder. Som man av artiklen
om radium vil huske, kan man ved å be-
stemme blyets molekylarvekt avgjøre om
dette er helt eller delvis dannet ved spalt-
ning av uranet. Kovarik skal på denne
måten være kommet til at uranfeltet ved
Sinjana Pala i Karelen (Russland) er 1852
millioner år gammelt. Ifølge dette resultat
må jordskorpen i virkeligheten være dan-
net for mer enn 2 millioner år siden.
Om deler av jordens oprindelige skorpe
er bevart til våre dager, vet man natur-
ligvis heller intet om. Noen forskere antar
at de eldste gneiser utgjør deler av den
oprindelige skorpe, andre mener at denne
er blitt helt omkalfatret i tidenes løp og
ikke mere lar sig påvise. Det er som man
forstår tvilspunkter nok, og det er derfor
ikke utelukket at professor Einstein har
rett når han mener at alderen er 10000 mil-
lioner år. —Verdensaltet har formodentlig
allerede før den tid begynt på den utvidel-
sesprosent som man mener stadig foregår.
Men mens det samlede verdensalt ennu
synes å være i ferd med å vide sig ut, har
jorden og visstnok også de andre planeter
og kanskje solen med begynt å skrumpe
inn. Således oplever vi side om side den
4000 ÅR GAMMEL HVETE
Ved utgravninger, som er
Schmiertenau i nærheten av Flatow i Vest-
preussen, og hvorved 88 forhistoriske gra-
ver blev frilagt, fant man foruten diverse
redskap også kjeramiske fat med forskjel-
lig innhold, blandt annet rester av en hve-
tesort, som man mener skriver sig fra over-
gangstiden mellem stenalderen og bronse-
alderen.
REKLAMASJONSKORT
Hvis siste nummer av Tidens Teknikk
er utsolgt i en kiosk, vil vedkommende
kjøper gjøre så vel Kioskkompaniet som
forettat 1
foreteelse som Zehnder i sitt verdenssystem
betegner som «verdensaltets evige kretsløp»,
en avvekslende sammentrekning og ut-
videlse.
Det er også en masse andre ting å stri-
des om med hensyn til vår klode og verdens-
altet. Hvordan er f. eks. jorden blitt til?
Naturforskere og andre videnskapsmenn
slår sig som rimelig kan være ikke til ro
med det gamle testamentes skapelseshisto-
rie. De fleste er visstnok av den mening at
jorden oprindelig har vært en del av en
3
FAN
VE
roterende stjernetåke og at jorden blev ad-
skilt fra den entrale massen ved sammen-
trekninger i denne og begynte sin selvsten- å
dige bevegelse om solen og om sin egen
akse. Den blev så en i forhold til fiskstjer-
nene uendelig liten, gul stjerne. —Efter-
hvert som avkjølingen skred frem, gikk
farven litt efter litt over i rødt, og til slutt EG
var den blitt så avkjølet at den ikke sendte
ut glødende gassarter, og den ophørte å
være selvlysende. Jorden begynte å få en
ytre fast skorpe som efterhvert blev så av-
kjølet at vanndampen kunde kondenseres
og slå sig ned som vann. Og først da
skulde det organiske liv ha tatt sin begyn-
nelse. Men man vet, som sagt, intet. Dette
er bare mere eller mindre godt underbyg-
gede antagelser.
oss en tjeneste ved å innrapportere dette.
I det øiemed skal det i enhver kiosk fin-
nes spesielle reklamasjonskort som man på
forlangende vil få utlevert hos kioskda-
men. Benyttelsen av disse reklamasjons-
kort er ikke å opfatte som noen klander
mot vedkommende dame, så man behøver
ikke å nære noen betenkeligheter av den
grunn. Kortene kan også benyttes for
efterbestilling av eldre nummer. Selvføl-
gelig kan tidligere nummer også bestilles
direkte i vår ekspedisjon, Storgt. 31: Oslo.
Til orientering for nye lesere har vi i dette
nummer inntatt en innholdsfortegnelse for
de tidligere utkomne hefter av «Tidens
Teknikk».
sa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
