Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Verdensutstillingen i Chicago
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
utvidelse i denne retning vil kanskje være
vel så gunstig. Hundrevis av kvadrat-
kilometer av Michigan-sjøen kan uten ska-
de tørrlegges og skaffe plass for nye mil-
lioner.
Chicago av idag er som man forstår,
med god grunn sammenlignet med en
kjempe som strutter av overveldende ung-
domskraft. Den kommende verdensutstil-
ling var ment å skulle gi uttrykk for disse
slumrende krefter. Den skal peke både
bakover og fremover. Tilbakeblikket skal
vise verden at de år som er gått siden byen
blev grunnlagt, har vært en fremskrittets
tid, og derfor har man også som utstillin-
gens valgsprog satt: «A century of Pro-
gress», «et fremskrittets århundre».
Hvad selve byen angår, så strekker *den
sig i over 40 km. lengde langs Michigan-
sjøen og dekker et areal på mer enn 500
km.?, altså en halv gang så stort område
som Mjøsa. Den ligger på en næsten full-
stendig flat slette, hvis høide over havet
er ca. 185 meter; høiden over Michigan-
sjøen er bare 1—6 meter. En stor del av
sletten var oprindelig meget sumpet, men
ved utfylninger er den noenlunde tørrlagt.
Byen er meget regelmessig bebygget, med
brede gater som i almindelighet skjærer
hverandre i rette vinkler. Gatene strekker
sig dels i retning nord-syd, parallelt kyst-
linjen, dels loddrett på denne. Mens byg-
ningene i forretningsstrøket er høie sky-
skrapere på 20 til 30 etasjer, er husene
ellers ofte lave, bare bestemt for en fami-
lie, og dette er årsaken til at byen dekker
et så svært areal.
I nord og i syd var det eldre Chicago
begrenset av to kjempeparker, i nord Lin-
coln parken og i syd Jackson parken. Men
uten ophør har byen vokset sig ut over
disse to parker. Særlig imponerende har
veksten vært mot syd, hvor den forrige
verdensutstilling (1893) holdt til. Hjertet i
den sydlige bydel er Chicagos universitet
hvis grunnleggelse skyldes et Rockefeller-
legat. Universitetet har — hvis ikke noen
av pengene er gått tapt ved den siste krise
— en formue på 60 millioner dollars.
Mot vest strekker byen sig milevidt ut-
over slettelandet. Mot øst har vi så sjøen.
ATI den grunn som her ennu idag er ube-
bygget, har man ved opfylninger erobret
fra sjøen. Langs vannet lå inntil for få
år siden sjøboder, men nu er hele området
mellem sjøen og den snorrette Michigan-
avenue, Chicagos vakreste gate som går i
retning nord—syd, blitt riktig et praktan-
legg med brede automobilchausseer og pro-
menader. . Her ligger Chicagos klenodie,
malerigalleriet, som eier en rekke sjeldne
og kostbare kunstskatter; ikke langt der-
fra igjen Buckingham-fontenen, et veldig
springvannanlegg som ofte om aftenen
stråler i mangefarvet lys; videre Marshall
Field-museet, et av de rikeste og best ord-
nede naturvidenskapelige museer i verden;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
