Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Verdensutstillingen i Chicago
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å
på
7 Gang på gang blev de hvite fordrevet, men
Verdensutstillingen i Chicago.
IT yen kommende verdensutstilling i Chi-
D cago inngår som et ledd i festlighe-
tene i anledning byens 100 års jubileum.
Chicagos historie hører til de merkelig-
ste og mest eventyrlige i Amerika og for
den saks skyld i hele verden. Helt til 1804
rådet her indianerne grunnen alene. Skritt
for skritt var de drevet tilbake av den
hvite mann, ikke fordi rødhudene, i et-
hvert fall ikke legemlig sett, var den hvite
rase underlegen, men fordi de hvite rådet
over bedre tekniske hjelpemidler, først og
fremst da ildvåbnet, geværet. Det var
kan man si, 1 første rekke en teknikkens
fremtrengen. I 1804 var de hvite nådd så
- langt frem som til sydenden av Michigan-
sjøen der hvor verdensbyen Chicago nu lig-
ger. Det var bare en håndfull menn som
tross sine farlige ildvåben ikke kunde stå
sig mot de tallmessig overlegne indianere.
for hver gang kom de sterkere tilbake.
Ennu i 1830 bodde det bare 100 hvite her,
forskanset bak fortet Dearborn, og i 1833
var Chicago fremdeles bare en ubetydelig
liten landsby, men nu var også rødhudene
for alltid fordrevet videre mot vest og nord
og kolonistene strømmet til i stadig vok-
sende antall. I 1837 da Chicago fikk sine
byrettigheter, hadde den allerede 4170 inn-
byggere. Og fra nu av vokste byen med
en fart som er uten sidestykke. Idag er den
med et innbyggerantall på over 13% mil-
lion, større enn Berlin og Paris og over-
fløies bare av New York og London. Chi-
cagos stolte drøm er imidlertid å innhente
disse to også. Og alle betingelser er til-
stede for at drømmen kan bli opfylt og
Chicago bli verdens største by.
Chicago ligger i hjertet av Nord-Ame-
rika, på vestsiden av Michigan-sjøens syd-
ligste del. Michigan-sjøen som med sine
61600 km.* er 170 ganger så stor som
Mjøsa, står i direkte forbindelse med de
fire andre mektige nordamerikanske inn-
sjøer som i mange hundre kilometers leng-
de danner grensen mellem De forente stater
og Kanada. Chicago ligger heller ikke så
svært langt fra de mektige vannårer Mis-
sissippi og Missouri som flyter sammen ved
byen St. Louis, eller elven Ohio som like-
ledes faller ut i Mississippi. Ved et tett-
masket jernbanenett har Chicago forbin-
delse med alle de betydeligste byer i sta-
tene, som New York, Philadelphia. Balti-
more, Washington, Pittsburg, Detroit, Min-
neapolis, San Francisco o. s. v. Beliggende
midt i De forente staters rikeste landbruks-
distrikt er Chicago hovedeentrum for korn-
og kveghandelen og har da også som be-
kjent verdens største slakterier. Byen er
dessuten midtpunktet for veldige industrier,
særlig på det kjemiske og maskinelle om-
råde. Over Michigan-sjøen og Øvre-sjøen
har Chicago billig sjøverts forbindelse med
staten Minnesotas umåtelige ertsleier. Fra
Pittsburg har den rikelig tilgang på kull.
Byen ligger heller ikke langt fra noen av
de viktigste oljestater, og endelig har den
rask og lettvint forbindelse med sydsta-
* tene med sin enorme produksjon av bom-
ull, tobakk og sukker.
Men den fra naturens side så usedvanlig
gunstige beliggenhet vil Chicago først 1
fullt mon kunne dra nytte av hvis man
en gang i fremtiden får realisert det kolos-
sale projekt om en utvidelse av de kanaler
som forbinder Michigan-sjøen med St.
Lorenz-floden i nord og Mississippi i syd.
Ved den foreslåtte kanalisering skulde selv
de største oceandampere kunne gå op St.
Lorenz-floden og over sjøene frem til Chi-
cago og derfra videre sydover mnedefter
Mississippi gjennem hele De forente stater
til Den meksikanske golf. Skulde denne
plan en gang med tiden bli virkeliggjort,
har Chicago alle forutsetninger for å bli
verdens største by, så meget mer som byen
har ubegrensede utviklingsmuligheter, hvad
f. eks. New York, som for en vesentlig
del er bygget op på øer, ikke har. På
landsiden, mot vest, kan byen bre sig i
det nær sagt uendelige. Men også på sjJø-
siden, mot øst, har den nok å ta av, og en
Fn
ad pk Dag
Kr ee AR NR
AE et ed pe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
