Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Våre beklædningsstoffer og de ultrafiolette stråler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SG
DS le
;
Å
Ag
å
8
3
EN
i
ke EE å
Våre bekledningsstoffer og de ultrafiolette
stråler.
e ultrafiolette stråler har stort sett en
D meget gavnlig innflytelse på den men-
neskelige organisme — forutsatt naturligvis
at strålevirkningen ikke overdrives — hvor-
for de også i de senere år i stadig større
utstrekning har fått medisinsk anvendelse.
Solen utsender som bekjent også ultra-
fiolette stråler, og sollysets kjemiske virk-
ninger skyldes hovedsakelig disse og de
riolette stråler. Blandt de kjemiske virk-
ninger av sollyset hører lysstrålenes evne
til å fremkalle kullsyreassimilasjonen i
plantene til de viktigste. Hvordan lys-
strålene kjemisk innvirker på den menne-
seklige organisme er man ikke helt klar
over, man vet bare at de har en heldig inn-
virkning. Den synlige virkning av de ul-
trafiolette stråler er den farvning de for-
årsaker av huden. Dette får vi rik anled-
ning til å konstatere på alle de påskebrune
og fregnede ansikter som snart vil lyse
over landet. For øvrig skyldes fregner en
feilaktig spaltning i underhuden som gjør
at man ikke blir jevnt brun, men brun-
flekket. Fregner vil altså alltid dukke
frem når man har de rette — eller mer
korrekt uttrykt — de urette anlegg
Den voksende forståelse av solstrålenes
og først og fremst de fiolette og ultrafiolette
strålers betydning for den menneskelige
organisme, har ført til at det i den senere
tid er blitt utført en rekke undersøkelser
over hvordan disse stråler virker under for-
skjellige forhold: i boliger av tre eller
sten i rum av avvikende form o. s. V.
Med hensyn til våre beklædningsstoffers
forhold til solstrålene i sin almindelighet
og de ultrafiolette stråler i særdeleshet, så
har man lenge vært uten større klarhet.
Hvilke stoffer slipper strålene igjennem,
og hvilke gjør det ikke? I utlandet kan
man se fikse fabrikanter reklamere med
at deres strømper eller badedrakter har en —
høi gjennemtrengningsevne for ultrafiolette
stråler, men vi :betviler sterkt at denne
reklame grunner sig på eksakte, pålitelige
forsøk og målinger.
Det er naturligvis en fordel at beklæd-
ningsstoffene lett slipper igjennem ultra-
fiolette stråler. Men på den annen side
kan det også være tilfeller hvor man får
for meget av disse stråler, slik at de virker
forbrennende istedenfor opbyggende.
en intens og langvarig bestråling.
Dr.
fysikalsk-meteorologiske observatorium i
Davos har foretatt en rekke målinger over
i hvilken grad de forskjellige stoffarter lar
sig gjennemtrenge av stråler, og om de for-
holder sig anderledes overfor ultrafiolette
enn for andre stråler. I dette øiemed blev
2 forskjellige stoffprøver — fra bomulls-
voile til tykke whipcord-ullstoff (dette ly-
der vel som det rene hebraisk for de fleste
av våre lesere) spent løslig inn i en mes-
singramme, og man målte så hvor meget
av de loddrett innfallende solstråler som
trengte igjennem, og hvordan disse stråler
igjen fordelte sig over solspektret.
Mange resultater av disse undersøkel-
ser motsvarer så nogenlunde hvad man har
kunnet slutte sig til ved erfaring, men på
enkelte punkter må den gjengse opfatning
revideres.
voile, hvad man også hadde ventet, var
lett gjennemtrengelig, den slipper 40 pst. Ke
av de loddrett innfallende stråler igjen-
nem, ved tynn trikott og batist derimot er
prosenten bare 15 pst. og ved andre stoffer
betydelig mindre. For kunstsilke f. eks. var På
resultatet 4 pst. og for ullpoplin 11% pst.
imidlertid at de —
Forbausende er det
bomullsstoffer som man benytter til under-
tøi, til herreskjorter f. eks., og som riktig-
nok er glatte og faste, men slett ikke tykke,
er næsten ugjennemtrengelig for strålene.
Det
er mange som har måttet svi for at de
har utsatt en for stor del av kroppen for
Man fastslo f. eks. at bomulls-
W. Mørikofer, direktøren for det —
TT re ge
Det samme er tilfellet med flanell, og PR
Ea
EN
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
