Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Våre beklædningsstoffer og de ultrafiolette stråler - Hvor høit kan man flyve?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
utpreget grad gjelder det for de fleste dress-
tøier. En sammenstilling av ull og silke
slipper ikke strålene lett igjennem. For
bomullsstoffenes vedkommende varierer
gjennemtrengningsprosenten sterkt med
vevningens art. Dette er for øvrig en fak-
tor som spiller inn for alle stoffer.
Et krepestoff slipper ikke strålene på
langt nær så lett igjennem som et stoff
av samme materiale i glatt vevning.
Som et samlet resultat av undersøkel-
sene gjelder at den største strålemengde
trenger gjennem porene i stoffet, og at i
de fleste tilfeller bare en tiendepart av de
stråler som slipper gjennem stoffet, pas-
serer selve fibrene. Et stoffs gjennemtren-
gelighet beror altså for den vesentlige del
på poreåpningene og stoffets løshet. De
HVOR HØIT KAN MAN FLYVE?
Det har vært utført en mengde forsøk
for å bringe på det rene hvor høit flyvere
uten skade kan gå op med vanlige maski-
ner, som altså ikke er utstyrt med luft-
tette kabiner, hvor trykket kan holdes kon-
stant. Derimot er naturligvis forutsatt at
flyveren er utstyrt med surstoffapparater
og at man har truffet disposisjoner for å
-— hindre at han fryser fordervet. Det er
- her, som så ofte ellers, dyr som har måttet
ta støiten. Det har vært gjort forsøk med
mange slags dyr, blandt annet med mus,
rotter, marsvin og gjeter.
Amerikaneren dr. L. Hill, som er en au-
fleste stoffer mister derfor noe av sin gjen-
nemtrengelighet ved kokning eller farv-
ning, fordi de da krymper. En undtagelse
danner her kunstsilkestoffene og bomulls-
trikott som blir noe mer gjennemtrengelig.
Det er ikke bare de loddrett innfallende
stråler som slipper igjennem. En god del
vil når de treffer på fibrene i tøiet, reflek-
-teres, og noen av disse igjen vil få anled-
ning til å passere. Dette forhold gjør det
hele så meget mere komplisert.
Den almindelige beklædning består jo
av flere slag. Dette har naturligvis til
følge at strålene har vanskeligere for å
passere. Slipper de rett igjennem porene
i det ytre stofflag f. eks. er det nokså stor
sannsynlighet for at de blir hindret av det
næste. Y
toritet på dette spesielle område hevder på
grunnlag av sine forsøk, at man under be-
nyttelse av egnede apparater for innånding
av surstoff skulde kunne nå op i 15000,
kanskje til og med i 18000 meters høide,
hvis man i en time før opstigningen inn-
åndet surstoff for å drive ut kvelstoffet av
kroppen. Han har forsøkt med dyr ved
trykk, som svarer til 18000 meters høide
uten at dyrene tok alvorlig skade av det.
. Professor Piccard var, som man vil huske.
oppe i en høide av 16000 meter, men han
satt i sin trykkfaste kule, hvor trykket var
omtrent som ved jordens overflate.
dag
; pi
å Er km AE
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
