Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Spørsmål og svar - Vikling av en transformator
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
at den sekundære strøm ikke overstiger
1,5 ampere. ; |
Hvor stor plass sekundærspolen tar i
radiell retning, avhenger naturligvis av
hvor nøiaktig spolene vikles. Antagelig vil
den ikke ta mere enn ca. 8 mm. av plassen.
Man kan i så fall eventuelt legge på en
tredje vikling med grovere tråd for de lave
spenninger, f. eks. 1 lag med 2,0 mm. ø
2 ganger bespunnet. Det blir ca. 23 vin-
dinger motsvarende 5 volt. Denne tråd kan
belastes med optil 10 ampere og kan selv-
følgelig godt torsynes med ekstra uttak for
lavere spenninger.
Da emaljetråd bare koster et par kro-
ner pr. kg., og det her kun vil dreie sig om
noen få hekto, er ikke vekten og heller
ikke prisen utregnet.
Vi undlater ikke å gjøre opmerksom på
at alle apparater som skal tilkobles lys-
nettet, må være godtatt av vedkommende
elektrisitetsverk. Angående fordringer som
i den anledning vil bli stillet til apparatene,
må vi henvise til elektrisitetsverket på det
sted hvor de skal benyttes.
Herr Alb. B., Stavanger.
Spørsmål: 1. Hvilken form inntar en
vanndråpe under fritt fall i luft? Er den
rund og kommer dette av en eventuell rota-
sjon av dråpen?
2. En kule av jern — vekt 1 kg. — og
et pære- eller dråpeformet stykke jern —
vekt 1 kg. — slippes fra 1000 meters høide
mot jorden. Under hensyntagen til luft-
motstanden, hvilket legeme vil da først nå
jorden — kulen eller dråpen?
Svar: 1. Som cand. mag. Stensholt sier
i sin artikkel om friksjon i dette hefte, er
den almindelige mening at en regndråpe
som faller, inntar den idealform som byr
minst motstand. Dråpen får form av en
pære og faller med den avrunnede enden
først. PENE:
Svevende dråper derimot. som f. eks. tå-
kedråper i luften. vil anta kuleformen,
fordi deres overflate derved blir den minst
mulige.
2. Det pæreformede jernstykke vil falle
hurtigst og altså nå jorden før det kule-
formede.
Herr H. A., Skogn st.
Spørsmål: Korleis vert linsor og hul-
speil slipa og tillaga?
Svar. En uttømmende besvarelse av De-
res spørsmål kan vi dessverre ikke gi Dem
denne gang. Det vilde blandt annet kreve
endel illustrasjoner, som vi ikke har an-
ledning til å bringe for nærværende. Kan-
skje kan det ved en senere leilighet la sig
gjøre å behandle dette emne mere utfør-
lig. I korte trekk er fremgangsmåten føl-
gende:
De viktigste og mest brukte linser er
brilleglass. På buede metallskåler, kule-
avsnitt, ofte op til 30 og 40 cm. diameter,
påkittes med bek eller harpiks så mange
glasstykker som en slik skål kan opta, og
så slipes og poleres disse glasstykker på
en annen slipeskål med samme krumnings-
radius.
- Slipeskålene: Av disse skal alltid 2 skå-
ler sammensettes parvis, en konkav og en
konveks med samme radius gjeldende for
vedkommende kuleavsnitt. Materialet i
slipeskålene kan være: zink, kobber, mes-
sing og støpejern eller stål, men hvert par
skåler skal alltid være av samme sort ma-
teriale.
Efterat glasstykkene er plassert på sli-
peskålene, anbringes disse på rundtløpende
akser. På slipeflatene påføres sand, smer-
gel og vann. Den motsatt buede slipeskål
plasseres så ovenpå, og slipningen begyn-
ner. —
Slipningen vedvarer inntil linsene har
fått det forønskede kuleavsnitts overflate,
hvorpå man går over til polering av lin-
sene. Efter endt polering er linsene fer-
dig til bruk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
