Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kan man se med huden?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12
TIDENS TEKNIKK
Kan man se
Fr kort tid siden visste en utenlandsk
avis å berette at det ved videnskape-
lige forsøk i Wien var konstatert at man
kunde «se» med huden, at huden hos oss
mennesker — også hos totalt blinde — had-
de evnen til å skjelne mellem forskjellige
farver.
Meddelelsen var så fantastisk at man
i første øieblikk måtte tro det var en skrøne
laget av en sensasjonslysten journalist,
eller at vedkommende journalist var gått
på limpinnen. Ved nærmere undersøkelse
viser det sig imidlertid at mnotisen ikke
egentlig var noen avisand, selv om det rik-
tignok ikke dreiet sig om et synsinntrykk
i vanlig forstand, altså ikke om en bevisst
opfattelse av lys og farver gjennem huden
på samme måte som man opfatter dem
med øinene. Det man har konstatert er
at den menneskelige hud er lysømfintlig
på en slik måte at en bestråling av huden
30-50 om
Ved rødt lys trekkes de
parallelt fremstrakte ar-
mer mot lyset, blått lys
har den motsatte virk-
ning.
med huden?
med koldt, farvet lys utløser visse bestemte,
lovmessige reaksjoner.
Forsøkene har vært utført av dr. H.
Ehrenwald, ved universitetsklinikken for
neurologi og psykiatri i Wien, den samme
klinikk hvor Wagner—Jauregg i sin tid ut-
eksperimenterte sin verdensberømte mala-
riakur mot hjernebløthet, den syfilitiske
hjernelammelse, som inntil da var uhel-
bredelig.
For å være ganske sikker på at det ikke
kunde være tale om at resultatet av ekspe-
rimentene skyldtes synsinntrykk, fikk for-
søkspersonene bind for øinene, og bindet
som var helt tettsluttende, var av et stoff
absolutt ugjennemtrengelig for alle slags
lysstråler. Ved forsøkene som blev foretatt
i et fullkomment mørkt værelse, blev ved-
kommende anmodet om å strekke begge
armer parallelt fremover og holde dem ro-
lig der. Ved siden av forsøkspersonen blev
tendt en solluxlampe, hvis hvite lys falt
på vedkommendes ansikt og hals. Så lenge
lyset var hvitt, hendte intet. Men skjøt
man inn et rødt glass foran lampen, be-
gynte armene ganske langsomt, som regel -
jevnt og uten avbrytelse, sjeldnere rykk-
vis, å svinge ut mot den side som var be-
lyst. Denne påfallende reaksjon inntraff
allerede efter 25 å 30 sekunder, og efter
noen minutters forløp var armene dreiet
fra 5 til 10 centimeter ut fra den oprinde-
lige utgangsstilling.
Det må ansees utelukket at denne reak-
sjon kan skyldes en innvirkning av lyset
gjennem øielinsen. En del av de hundre
personer som forsøkene blev foretatt med
var forresten også totalt blinde. Forsøks-
personene hadde videre ingen anelse om
hvad forsøkene skulde gå ut på og visste
ikke at deres ansikt og hals blev
utsatt for rødt lys. De var for-
resten samtlige helt uvitende om
at de hadde beveget armene, så
man må betrakte det som sik-
kert at armbevegelsen foregikk
ubevisst og uavhengig av ved-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
