Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kan man se med huden?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EE
en
TIDENS TEKNIKK 15
kommendes vilje. Blev den røde glasspla-
ten atter tatt bort, svinget armene tilbake
i utgangsstillingen.
Hvis den røde glassplaten blev erstattet
med en blå, blir reaksjonen den stikk mot-
satte, armbevegelsen får nu retning bort
fra lyset. Rødt virker altså tiltrekkende,
blått frastøtende. Forsøkene blev gjentatt
en rekke ganger, men resultatet var alltid
det samme, armene blev med uimotståelig
kraft trukket mot det røde lys og bort fra
det blå.
Den menneskelige hud er også på lig-
nende vis ømfintlig for lys av andre farver.
Gult f. eks. har samme virkning som rødt,
virker bare svakere. Grønt derimot virker
frastøtende som blått. Også de for det
menneskelige øie usynlige ultrafiolette og
infrarøde lysstråler fremkaller de samme
refleksvirkninger.
Det kunde ligge nær å tro at det i dette
tilfelle ikke dreier sig om en lysvirkning,
men om en varmevirkning. Dette er imid-
lertid lite sannsynlig. For det første blev
det nemlig alltid mellem lyskilden og det
belyste hudparti sjaltet inn en med isvann
avkjølt glasskjerm. Dessuten blev det med
de mest ømfintlige termometre konstatert
at det bestrålte hudparti ikke undergikk
noen temperaturforandring.
Forbausende nok viste det sig ved de
foretatte forsøk at det bare var ved belys-
ning av kinn- og halspartiene at en slik
refleksbevegelse av armene inntrådte. En
bestråling av armene eller kroppen for
øvrig forårsaket intet merkbart utslag.
Den samme refleksreaksjon, utsvingnin-
gen av de paraWelt fremstrakte armer,
kan også konstateres ved andre slags på-
virkninger enn lysvirkning, således når
hjernen utsettes for korte radiobølger eller
ved visse sykelige forstyrrelser i den lille
hjerne.
At lysstrålene innvirker på nervesyste-
met er en kjent sak. Og man mener også
å ha konstatert at virkningen er forskjel-
lig alt efter fra hvilken del av spektret
strålene skriver sig. De røde farvestråler
mener man har en pirrende virkning, mens
de blå eller grønne farvestråler som ligger
i den motsatte ende av spektret har en
beroligende virkning. At den biologiske
virkning er forskjellig og diametralt mot-
satt er sikkert. Således har man med godt
resultat behandlet hud som er blitt beska-
diget av røntgenstråler, med infrarødt lys.
Røntgenstrålene ligger som bekjent utenfor
ultrafiolett i spektret, altså i den annen
ende i forhold til infrarødt som ligger
utenfor den røde del.
At farvestrålene har en forskjellig og
motsatt virkning alt efter deres beliggen-
het i spektret, har man også laboratorie-
messig kunnet fastslå ved forsøk med for-
skjellige levende mikroorganismer. Enkelte
av den menneskelige organismes cellepro-
dukter, f. eks. det kvinnelige seksualhor-
mon, blir således svekket ved bestråling
med blått lys, men aktivisert, forsterket
ved bestråling med rødt lys.
Endelig har man allerede for flere år
siden ved dyreforsøk kunnet konstatere en
lignende og’ like forbløffende virkning av
rødt og blått lys, nemlig ved bestråling av
selve hjernen. Man har utsatt den frilagte
hjerne hos dyr for rødt lys og har der-
ved kunnet fastslå en øket nervøs uro. En
bestråling av hjernen med rødt lys hadde
til følge en påtagelig større følsomhet over-
for forskjellige irritasjoner. Fn bestråling
av den frilagte hjerne med blått lys der-
imot, virket døvende på alle nerver, irrita- *
sjonsevnen blev nedsatt. Også ved disse
forsøk hadde man sikret sig mot enhver
lysvirkning gjennem øinene. Man kan altså
ikke bare «se» med huden, men også med
hjernen.
Når man skal forsøke å forklare farve-
strålenes innvirkning på den menneskelige
organisme, må man nødvendigvis ty til
gjetninger. Det ligger nær å tro at farve-
strålene innvirker på visse nervepunkter
på noenlunde tilsvarende måte som trykk,
kulde og varme gjør det, og at denne inn-
virkning igjen utløser bevegelser i visse
muskler. Om denne utløsning skjer fra
hjernen, er ikke godt å si. Irritasjonen av
nervepunktene i huden kunde i tilfelle ten-
kes å forplante sig til ryggmarven og der-
fra videre til hjernen efter de samme baner
som sanseinntrykk forplanter sig. I så fall
må farvestråleirritasjonene være for svake
Set
ET
Lg
KA
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
