Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bygg og bolig: Produksjon av kulde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
7
Så
TIDENS TEKNIKK 17
YGG
| AK
D Boe
Produksjon av kulde.
Litt om hvordan det er mulig å ta varme fra et koldere
område og overføre den til et varmere område.
V! er blitt anmodet om, nu når sommeren
står for døren, å bringe en artikkel om
kjøleteknikk, en anmodning som vi med
glede efterkommer. Fmnet er imidlertid så
omfattende at det er ugjørlig å behandle
det uttømmende i en enkelt artikkel. Vi
må derfor innskrenke oss til å forsøke å
gi våre lesere en orientering om på hvilke
måter man kan opnå en avkjøling, eller
kanskje det er mere betegnende å si, hvor-
dan man kan fremstille kulde. Vi kan så-
ledes, iallfall ikke denne gang, avse plass
nok til en inngående beskrivelse av de
forskjellige typer av kjøleanlegg. og kjøle-
skap som finnes.
All kjøleteknikk kan man stort sett si
grunner sig på det forhold at det ved
visse forandringer i et legemes indre, i le-
gemets tilstandsform medgår varme. En
prosess som krever (forbruker) varme, vil
som man forstår, også kunne være kulde-
produserende. hvis nemlig den varme som
kreves (og forbrukes), ikke direkte tilføres,
tas den fra omgivelsene, som derved blir
avkjølet. Forat en slik varmekrevende pro-
sess skal kunne praktisk anvendes, må den
varmemengde som forbrukes selvfølgelig
ikke være for ubetydelig. Sådanne prak-
tisk brukbare, varmeforbrukende og der-
med også kuldeproduserende tilstandsfor-
andringer inntreder når: 1) et fast lege-
me blir flytende, 2) en væske eller et fast
legeme fordamper, 3) et fast stoff opløses
i en væske, 4) et gassformig legeme (en
gass altså) får anledning til å utvide sig.
Skal man forstå hvad som foregår ved
de nevnte prosesser, er det nødvendig å
vite forskjellen i fysikalsk henseende mel-
lem faste, flytende og gassformige lege-
mer.
En hel rekke stoffer kan optrede i alle
tre former, aggregattilstander som det kal-
les. Vann f. eks. er under frysepunktet
fast, ved vanlig temperatur flytende og
ved høiere temperatur gassformig (vann-
damp). Men i alle tre aggregattilstander
er stoffet i kjemisk henseende det samme,
det består av de samme grunnbestandde-
ler i samme mengdeforhold, nemlig 2 vekt-
deler vannstoff og 16 vektdeler surstoff.
Forskjellen i tilstandsform beror på en for-
skjellig sammenleiring (aggregasjon) av de
uforandret sammensatte vannmolekyler. De
faste legemer gjør sterk motstand mot en-
hver forskyvning av de enkelte partikler
(molekyler), hvorav de består. De faste
legemer har såvel bestemt form som be-
stemt rumfang (volum), deres enkelte mo-
lekyler har alltid samme nabomolekyler.
I de flytende legemer (væskene) kan man
uten vanskelighet forskyve de enkelte mot-
lekyler i forhold til hverandre, intet mole-
kyl beholder med andre ord stadig de sam-
me naboer, en væske har derfor ikke nogen
bestemt form, men vil flyte utover, hvis
den ikke opbevares i et kar, i så fall tar
den form efter karret, dens overflate blir
dog på grunn av tyngdekraften horison-
tal. Mens væskene således har en lett for-
anderlig form, har de likesom de faste le-
gemer et temmelig uforandrelig rumfang.
De kan ikke sammentrykkes i nogen stør-
re utstrekning, en liter vann f. eks. kan
ikke under nogen omstendighet presses
sammen i et halvliter-mål, like så litt som
det kan fylle mer enn halvparten av et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
