Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bygg og bolig: Produksjon av kulde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
«AN
- stort dette enn måtte være.
kreves energi.
nå det ved å anvende mekanisk energi, vi
toliter-mål. De gassformige legemer der-
— imot, hvis molekyler innbyrdes er i aller
- høieste grad lett bevegelige og lett forsky-
velige, ikke bare kan, men vil bestrebe sig
på å innta et hvilket som helst rum hvor
De har altså
ingen begrenset fri overflate, hvis de ikke
skal undvike, må de opbevares i et på alle
kanter lukket kar. Omvendt lar en liter
av en gassart sig lett trykke sammen til
et betydelig mindre rumfang.
har altså hverken bestemt form eller be-
stemt rumfang.
Man antar at molekylene ikke i nogen
av de tre aggregatformer er fullstendig i
ro. Mens molekylene i de faste legemer
bare beveger sig svingende eller. roterende
om en bestemt likevektsstilling, glir de i
væskene fra en likevektstilstand over i en
annen, de tumler om og forbi hverandre,
men på en slik måte at det ikke blir no-
gen plass mellem dem. I gassartene beve-
ger de sig i rettlinjede baner, helt uavhen-
gig av hverandre, inntil de støter på en
eller annen hindring som bringer dem ut
av deres oprindelige baner og over i an-
dre.
For å få et fast legeme overført i væ-
skeform, må man altså for det første rive
molekylene løs fra hverandre. Til dette
| Vi kan til en viss grad op-
kan f. eks. knuse og male legemet til et
pulver. Men vi kan også og bedre opnå
det ved å anvende varmeenergi, ved å til-
føre varme. Men for å komme over i væ-
skeformen kreves det ifølge foranstående
dessuten at legemets enkelte molekyler blir
satt i hurtigere bevegelse, og at det skal en
viss energi til for å opnå øket bevegelse.
vet vi alle. Skal vi øke farten på en bil,
sette bilen i raskere bevegelse, medgår det
en viss energi som bilen får fra motoren.
Likedan er det her, for å hitføre en øket
bevegelse av molekylene kreves det energi,
nærmere bestemt varmeenergi.
Forholdet er et lignende ved en væskes
overgang i dampform (gassform). I en
væske er også avstanden mellem moleky-
lene omtrent uforanderlig, men et mole-
kyl har ikke alltid det samme nabomole-
Gassartene
kyl. Molekylene i en væske har dessuten
en større innbyrdes avstand enn i faste le-
gemer, derav kommer det at et legeme ut-
vider sig ved overgangen fra fast form til
væske. I dampform blir den innbyrdes av-
stand mellem molekylene ennu større, mo-
lekylene er altså revet ennu mere løs fra
hverandre, for å få det til trenges varme-
energi. [I dampform beveger molekylene
sig med betydelig større hastighet enn i
væskeform, for å opnå denne sterkt økede
bevegelse kreves det likeledes varmeenergi.
At det også medgår varme når en gass-
art utvider sig, er naturlig. Ved utvidelsen
får hvert molekyl en lengere bane å løpe
gjennem, bevegelseshastigheten øker, men
dette får vi ikke gratis, dertil kreves det
en viss energi, f. eks. varmeenergi.
Vi kan som alle vet få et fast legeme
til å gå over i væskeform (til å smelte som
vi kaller det), eller en væske til å gå over
i dampform (til å koke som det kalles),
ved å tilføre varmen ad kunstig vei, f. eks.
ved å anvende et gassbluss eller lignende.
Men legemene kan også selv ta sig til ret-
te, de kan ta varmen fra sine omgivelser.
Betingelsen for at så kan skje, er natur-
ligvis at det er noget å ta, at det består
et varmefall som man uttrykker det. Dette
kan bedre forklares under den enkeltvise
omtale av de fire forannevnte grupper.
1) Dette forhold at et fast legeme ved
overgang til væskeform forbruker varme,
har man i uminnelige tider benyttet sig
av, nemlig ved avkjøling med is. Av bit-
ter erfaring vet vi jo at isen i. et isskap
smelter. Denne overgang fra fast til flv-
tende form krever varme, og varme tas fra
omgivelsene, d. v. s. fra skapets indre. Her
vil det regelmessig bestå et varmefall, kjø-
leskapets indre har en høiere temperatur
enn isen. ;
Av hvad vi foran har fremholdt, følger,
at jo hurtigere overgangen fra fast til fly-
tende form, med andre ord, jo hurtigere
smeltningen foregår, desto raskere avkjø-
ling får vi. Da smeltningen regelmessig
finner sted fra overflaten av, vil is i styk-
ker smelte fortere enn is i hel blokk, og vi
vil altså kunne opnå en raskere avkjøling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
