Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bygg og bolig: Produksjon av kulde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
$ AN PEAS 4 k
TIDENS TEKNIKK
komme lavere og lavere ned i temperatur,
men avkjølingen vilde foregå langsomme-
o re og langsommere jo nærmere man kom
-— ammoniakkens kokepunkt, og denne tem-
peratur vilde betegne den nedre grense. I
praksis vil man naturligvis aldri kunne
komme så langt ned med temperaturen.
Nu vilde det som man forstår, bli alt-
for dyrt og også på andre måter i høieste
grad upraktisk, om man til stadighet skul-
— de være nødt til å tilføre ny ammoniakk.
Man har derfor måttet forsøke å finne frem
til en metode som gjorde det mulig å an-
vende den samme ammoniakkmengden om
og om igjen. Det er i grunnen først og
fremst i måten dette er gjort på at de for-
skjellige typer prinsipielt skiller sig fra
hverandre.
Det som skal til er den omvendte pro-
sess, nemlig å få ammoniakken til å gå
over i væskeform igjen, få ammoniakken
til å fortette eller kondensere som det ut-
trykkes. Som rimelig kan være vil energi-
prosessen da være den omvendte. mens det
ved overgang fra væske til damp forbru-
kes varme, vil det ved overgang fra damp
til væske produseres varme. Skal man få
prosessen til å forløpe denne vei, må man
altså lede bort den produserte varme, men
det er jo det samme som å avkjøle. Ved
en tilstrekkelig kraftig avkjøling av am-
moniakkgassen går det selvfølgelig an å få
den fortettet, men man måtte i tilfelle bru-
ke et meget effektivt kjølemiddel for å op-
nå dette, og da var det jo like godt å an-
vende dette kjølemiddel direkte i kjøleska-
pet.
Man må følgelig se sig om efter andre
måter å fortette (kondensere) ammoniak-
ken på. Vi husker at forskjellen på en
- gassart og en væske var, at molekylene i
en væske ligger tettere sammen, og at mo-
lekylene i en væske beveger sig mindre
voldsomt og med mindre fart. Kunde man
få «klemt» molekylene en god del mere
sammen, skulde man tro at molekylenes be-
vegelighet også måtte bli mindre, fordi frik-
sjonen mellem molekylene innbyrdes måt-
te bli større og virke bremsende. Det lar
sig også som vi vet gjøre å få ammoniakk-
dampen fortettet til væske ved sammen-
presning eller kompressjon som man kaller
det. Ved denne kompressjon produseres var-
me, man kan for å bli i billedet tenke sig
varmen opstått ved den økede friksjon mel-
lem molekylene. Hvis denne varme ikke
på en eller annen vis bortledes, vil resul-
tatet bli at den flytende ammoniakken er
temmelig varm, den har kan man tenke
sig, opmagasinert i sig en varmemengde og
nettop en så stor varmemengde som skal
til for å få væsken til å gå over i damp-
form igjen. Hvis man førte denne ophe-
tede, men på grunn av trykket allikevel
flytende ammoniakken inn i fordamperen
i kjøleskapets indre, vilde den i sig ha den
nødvendige varmemengde for fordampnin-
gen, den vilde derfor ikke ha behov for
å ta varme fra sine omgivelser, og man
vilde ikke få nogen ytterligere avkjøling.
Men hvis man bortleder en vesentlig del av
varmen som blev dannet ved ammoniak-
kens kompressjon til væske, vil denne væ-
ske ikke lenger ha opmagasinert i sig den
varmemengde som skal til for igjen å for-
dampe, men må ta en del av denne fra
sine omgivelser, d. v. s. fra kjøleskapets
indre. Ved denne samvirken av kompres-
sjon og avkjøling opnår man den fordel at
man ikke behøver å drive kompressjonen så
langt som ellers, man behøver altså ikke
å operere med så høie trykk.
Det som foregår ved denne kjølepro-
sess er, at en viss varmemengde blir trans-
portert bort fra skapets indre med ammo-
niakkdampen, og efter gassens kompressjon
blir en vesentlig del av denne varmemeng-
de avgitt til kjølevannet og ført bort med
dette. Og det rare er at man kan få over-
ført varme fra et område med lav tempe-
ratur (kjøleskapets indre) til et område med
vesentlig høiere temperatur (kjøleren eller
fortetteren).
I de kjøleskaper som arbeider efter det-
te prinsipp, det såkalte kompressjonssy-
stem, har man inne i kjøleskapet fordam-
peren og utenfor kjøleskapet en med en
liten motor drevet kompressor samt en med
vann eller luft kjølet fortetter. Så lenge
strømmen er på, og motoren holder kom-
pressoren igang, går det hele i en stadig
sier.
rundgang, kontinuerlig som man
ha GS ee gt leg or is Å NG GJ i SP GN GE 0 bk kV ad et en
be gre Me be å ad dd I Nr
å air rs dt AA at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
