Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bygg og bolig: Produksjon av kulde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK 19
ved å anvende ophakket is, men til gjen-
gjeld blir isen udrøiere.
Avkjølingens hastighet vil videre av-
henge av varmefallets størrelse, hastighe-
ten øker med økende varmefall, avkjølin-
gens hastighet er proporsjonal med varme-
fallet kan man si. Eller uttrykt på en an-
nen måte, hastigheten er proporsjonal med
temperaturdifferansen mellem vedkommen-
de kjølemiddel (her altså isen) og omgivel-
sene (her altså isskapets indre). Det går
dobbelt så fort å avkjøle skapets indre fra
21 til 199 C. som fra 11 til 99 C,, fordi tem-
peraturdifferansen i første tilfelle er dob-
belt så stor som 1 siste, isens temperatur
er jo 09 C. Herav følger at man ved an-
vendelse av is som kjølemiddel aldri kan
komme lenger ned i temperatur enn til van-
nets smeltepunkt, d. v. s. 09 C., idet tem-
pératurdifferansen (varmefallet) er blitt
null og følgelig også kjølehastigheten null.
Vil man opnå en videre avkjøling, må man
anvende stoffer som har lavere smelte-
punkt. (Ligger smeltepunktet på 09 C. el-
ler lavere, taler man ofte om frysepunkt
istedenfor smeltepunkt, men det menes det
samme).
Om anvendelsen av denne prosess, fa-
ste legemers overgang til flytende, er det
i grunnen ikke mere å si. I almindelig
praksis blir det nærmest bare tale om å
anvende is, og denne anvendelse er jo
kjent av alle. Langt viktigere for den mo-
derne kjøleteknikk er da den annen pro-
sess, overgang fra flytende til dampform.
2) At det medgår varme og til og med
betydelig varme for å overføre en væske
i. dampform, ser vi daglig eksempler på.
Setter man vann i en åpen kjel over ilden,
vil vannets temperatur efter hvert stige inn-
til man er kommet op i vannets kokepunkt
1009 C., men derefter vil temperaturen hol-
de sig uforandret på omtrent 1009, fordi
all den varme som vannet får tilført fra
ilden, går med til å bringe vannet over i
dampform.
Har vi istedenfor vann en væske som går
over i dampform, som fordamper eller ko-
ker som vi mest uttrykker det, ved lave-
re temperatur, som f. eks. eter, vil væ-
sken selv ta all den til fordampningen
nødvendige varme fra sine omgivelser. Har
vi således et åpent og tynnvegget kar med
eter, vil vi legge merke til to ting, for det
første at eteren efter hvert damper bort,
og for det annet at det danner sig et islag
på karrets vegger. Eteren har tatt den til
fordampningen nødvendige varme fra sine
omgivelser som altså er blitt tilsvarende
avkjølet, og isdannelsen på karrets vegger
er et resultat av denne avkjøling. Dette
har man som bekjent benyttet sig av i me-
disinen, pensler man huden med eter, vil
man ved eterens fordampning opnå en
frysning av huden, og denne frysning vil
igjen bevirke mindre følsomhet på ved-
kommende sted.
Denne prosess, en væskes overgang fra
flytende til dampform ligger til grunn for
de moderne husholdningskjøleskap, de så-
kalte elektriske kjøleskap. Ved valget av
væske er det av viktighet at væsken har
lavt kokepunkt. Som kjølevæske kan f.
eks. benyttes ammoniakk, svovelsyrling,
ethylklorid eller methylklorid. Prinsippet
er det samme hvilken væske man enn be-
nytter, så la oss i det efterfølgende forut- .
sette at det er ammoniakk som blir brukt.
Hvis man inne i et kjøleskap bygget en
fordamper, d. v. s. et apparat hvor en væ-
ske hadde ikke bare anledning til å for-
dampe, men hvor fordampningen kunde
foregå lett, og man tilførte denne fordam-
peren flytende ammoniakk, vilde ammo-
niakken med stor begjærlighet ta varme
fra sine omgivelser for å bli i stand til å
fordampe, vi vilde med andre ord få av-
kjølet skapets indre. Her gjelder det sani-
me som under 1) anført. jo større varme-
fallet er, d. v. s. jo større temperaturfor-
skjellen mellem skapets indre og ammo-
niakken er, desto raskere avkjøling vil man
få. Videre gjelder naturligvis også her at
jo mere ammoniakk som fordampes og jo
fortere denne fordampning foregår, desto
raskere avkjøling opnår man. Derfor er
det av stor betydning at fordamperen er
konstruert på en slik måte at fordampnin-
gen kan foregå lettest mulig. Hvis man nu
suget vekk den dampformige ammoniak-
ken fra fordamperen og stadig tilførte ny
flytende ammoniakk, vilde man kunne
BA ;
Pk SR LA
EN 7
Å $ RT,
Heen
se t
NE Er
Mo
ts ør 0 x
Å
>
NER SE
> yet
GER
» Ke *
5 olig rd
Pee
Å
JJ eee 1
E
Vg
i ekte an, VIG pe Aref
Pop
2 ØRE ode
Ea
1
dg
MEIN
N
1
PIy
EE
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
