Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bygg og bolig: Produksjon av kulde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
99 TIDENS TEKNIKK
et fast stoffs opløsning i en væske forbru-
kes det følgelig varme.
Ved opløsning av 1 del ammonium-
klorid (salmiakk, må ikke forveksles med
salmiakkspiritus som er ammeoniakkvann)
i 2 deler vann, kan temperaturen synke fra
+ 10 til + 109 C. Den laveste tempera-
tur som kan opnåes, er den mettede salt-
opløsnings frysepunkt, som alltid vil være
lavere enn den rene opløsningsvæskes fry-
sepunkt. For hver del koksalt som oplø-
ses i vann vil således frysepunktet synke
0,69. Frysepunktet for en 10 % koksalt-
opløsning ligger altså ved + 69.
Når man er klar over at det ved opløs-
ning av et fast stoff i en væske forbrukes
varme, og at blandingens frysepunkt der-
ved vil synke, vil man også forstå hvorfor
en blanding av koksalt og sne eller ophak-
ket is gir en effektivere avkjøling enn sne
eller is alene. Koksaltet og isen virker slik
på hinannen at noget av begge blir fly-
tende og danner en saltopløsning, og ved
selve opløsningsprosessen får man altså og-
så en kuldevirkning, som samvirker med
den kuldevirkning som erholdes ved van-
nets overgang fra fast form (is) til fly-
tende.
4) Den fjerde av de kuldeproduserende
tilstandsforandringer som vi foran nevnte,
var den som inntreder når en gass får an-
ledning til å utvide sig. Det er vanskelig
fra dagliglivet å gi et almindelig kjent ek-
sempel på dette at en gass som utvider sig
forbruker varme og derved er kuldeprodu-
serende. Men vi har eksempler nok på den
omvendte foreteelse, nemlig at det ved sam-
mentrykning av en gass produseres varme.
Når vi pumper op en cykkel med en vanlig
håndpumpe, kjenner vi at pumpen blir
varm. Dette skriver sig bare for en liten
del fra friksjonen mellem pumpestemplet
og pumpens vegger. For den alt vesent-
lige del skyldes varmeutviklingen den sam-
menpresning av luften som finner sted. Ved
denne sammenpresning av luften trykkes
luftpartiklene tettere sammen, og vi kan
som foran nevnt tenke oss at varmen frem-
bringes ved den økede friksjon mellem de
tett sammenpakkede luftpartikler.
Den første i praksis anvendte type av
til et varmere område.
frysemaskiner var basert på denne pro-
sess, den såkalte koldgassprosess. I en kom-
pressjonseylinder blev almindelig atmosfæ-
risk luft sammentrykket. Ved denne kom-
pressjon blev luften sterkt ophetet, men en
vesentlig del av den produserte varme blev
ledet bort ved avkjøling. Den komprimer-
te, men avkjølte luft blev derpå ledet til
en cylinder, hvor den fikk anledning til å
utvide sig (ekspandere). I ekspansjonsey-
linderen var anbragt et bevegelig stempel
akkurat som i en dampmaskin, og når luf-
ten utvidet sig, løftet den stemplet, man
fikk altså utført et mekanisk arbeide. På
samme tid blev luften avkjølet. Den kol-
de luft blev ledet til det rum som man
ønsket avkjølet. Koldluftmaskinen arbei-
det imidlertid lite økonomisk.
Istedenfor å anvende en ekspansjonscy-
linder med bevegelig stempel, kan man na-
turligvis innrette sig på den måte at den
komprimerte luft ved å passere en reduk-
sjonsventil slipper å utføre det mekaniske
arbeide som løftningen av stemplet repre-
senterer. Derved vilde man por en be-
dre kuldevirkning.
Koldluftmaskinen anvendes Te lenger
i kjøleteknikken og har nærmest bare hi-
storisk interesse. Heller ikke det rene kold-
gassprinsipp har lenger nogen synderlig an-
vendelse, men som vi foran sa, kan man
si, at man i kjøleskap og kjøleanlegg efter
kompressjonssystemet benytter en kombi-
nasjon av de under 2) 98 4) nevnte meto-
der.
Vi har kalt denne artikkel: Produk-
sjon av kulde. Det hadde i og for sig vært
mere betegnende å gi den en tittel som:
«Transport av varme» eller «Bortføring av
varme» eller noget i den retning. Det ty-
piske ved de moderne kjøleanlegg og kjø-
leskap er nettop det eiendommelige forhold,
som vi også foran påpekte, at man tar var-
me fra et koldere område og overfører den
Riktignok kan man
hevde at det samme også skjer i et almin-
delig isskap, her tar man likeledes varme
fra et koldere område (isskapets indre) og
fører varmen bort med vannet som dannes
når isen smelter. men det er ikke i samme
grad en transport av varme som tilfelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
