Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bygg og bolig: Produksjon av kulde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
er i de moderne kjøleanlegg. Ved disse an-
legg er ’varmetransporten (varmeløftnin-
gen som man kaller den), så tydelig at det
naturlig kan bli spørsmål om å nyttiggjø-
re sig den varme som føres bort. Det har
da også vært fremsatt mange forslag som
tar sikte herpå, og i utlandet har slike for-
slag til og med vært satt ut i livet. Både
fordi en slik varmeløftningsprosess er umå-
telig interessant og fordi omtalen av den i
høi grad kan lette forståelsen av hele kjø-
leprosessen, skal vi fortelle på hvilken må-
te det kan gå an å nyttiggjøre sig den bort-
førte varme.
Sett at man til disposisjon har et visst
kvantum av en eller annen gass av en tem-
peratur på + 49, som man ved hjelp av
en trykkpumpe komprimerer. Gassen vil
som vi forklarte, ved komprimeringen bli
varm. Hvis denne opvarmede og kompri-
merte gass med uforandret trykk blir pres-
set gjennem et radiatoranlegg i et hus, vil
den under sin vandring gjennem radiato-
rene tape varme til omgivelsene, den vil
opvarme værelsene og samtidig selv bli av-
kjølet. Når den har vandret gjennem hele
radiatoranlegget, passerer den en reduk-
sjonsventil, hvorved trykket atter minskes
ned til vanlig lufttrykk. Ved denne utvi-
delse (ekspansjon) forbruker den som vwi
husker, varme, og den forbruker en like
stor varmemengde som den som blev ut-
viklet ved komprimeringen. Denne varme
vil den forsøke å ta fra sine omgivelser,
og det gjelder da å la gassen få anledning
til å ta den fra et område, hvor vi har råd
til å avse varme, vi kan f. eks. la den ta
varmen fra jorden. Dette kan vi opnå
ved å la den passere et rørsystem som er
gravet ned i jorden eller lagt ned i en dyp
brønd i jorden. Kommer man under telen
er temperaturen i jorden som bekjent tem-
melig jevn hele året rundt. La oss for-
utsette at jordens temperatur og dermed
også brønnens er + 409. Fr rørene tilstrek-
kelig tynnveggede og rørsystemet langt
nok, vil gassen efter gjennemgangen ha
denne temperatur, som vi også forutsatte
var utgangstemperaturen. Gassen blir så
komprimert igjen og rundgangen fortset-
KON:
Gangen i prosessen vil kanskje være
lettere forståelig, hvis vi innsetter tempe-
raturen i de forskjellige trin i prosessen. Vi
gjør imidlertid opmerksom på at tallene er
helt vilkårlig valgt. Vi velger som utgangs-
temperatur for gassen fremdeles + 409. La
oss forutsette at vi komprimerer gassen så
langt at den har fått en temperatur av
+ 509 og at den efter å ha gått gjennem
radiatoranlegget har avgitt så meget av sin
varme at temperaturen er sunket til + 250.
Efterat gassen har passert reduksjonsven-
tilen, hvorved trykket igjen er blitt nor-
malt, vil temperaturen være kommet ned i
+ 210. Ved å passere gjennem rørlednin-
gen i jordbrønnen, blir gassen igjen op-
varmet til + 40.
Man vilde altså på denne måten få tap-
pet jorden for varme. Dette kunde man
holde på med lenge uten at det vilde in-
fluere merkbart på temperaturen i jordla-
get. Hvis gassens temperatur efter en rund-
gang gjennem systemet var så sterkt av-
kjølet som til + 219, vilde det naturligvis
ikke være heldig å ha vann i brønnen, for
i så fall vilde det danne sig et isolerende
islag på gassrørene. Vi måtte derfor bru-
ke en eller annen saltopløsning i brønnen.
Man kunde også ta varmen fra luften,
det har man gjort ved et anlegg som er
bygget i Kalifornia. Istedenfor å la gassen
passere gjennem en brønn, lar man den gå
gjennem et rørsystem som er lagt på taket
av huset. Dette kan man gjøre i Kalifor-
nia, hvor lufttemperaturen sjelden eller al-
dri er under 09. Ikke for det, det skulde
ikke være noget til hinder for å ta varme
fra et område, hvor temperaturen var un-
der 09 heller. Var brønnens temperatur
+ 69, så vilde allikevel den ekspanderte
gassen være blitt opvarmet, nemlig fra +
219 til + 69, og det lot sig naturligvis like
fullt gjøre ved kompressjonen å bringe den
op i + 509, men man måtte ha en sterkere
kompressor og anvende høiere trykk.
Man kunde naturligvis efter ekspansjo-
nen bruke den kolde gassen til å avkjøle et
kjøleskap eller et kjølerum.
Effektiviteten av et slikt anlegg avhen-
ger av at man kan få varmetapet mest mu-
lig konsentrert innenfor et bestemt områ-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
