Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bygg og bolig: Produksjon av kulde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
de, nemlig husets indre. Varmetap skal
man ha og jo større desto bedre, men et
varmetap i kompressoren vilde være et tap
på urette sted og en nedsettelse av effekti-
viteten. At noget varme vilde gå til spille
her, er ikke til å undgå, forat det skulde
være minst mulig, burde kompressjonen
- kunne foregå så raskt som mulig.
Det vilde vel være lite praktisk å sen-
de den komprimerte gassen direkte gjen-
nem radiatoranlegget. Det vilde formentlig
være å foretrekke å bruke den varme gass
- til opvarmning av vann som så blev sendt
gjennem radiatoranlegget på vanlig måte.
-— Under omtalen av slike varmeløftnings-
- anlegg, hvor det er forutsatt at man for
- drift av kompressoren anvender en elek-
-— trisk motor, og hvor man derfor med en
viss rett kan tale om en indirekte anven-
- delse av elektrisiteten for opvarmning av
- boliger, kan man se nyttecffekten opført
til betydelig over 100 %, f. eks. 500 %. En
slik regnemåte er selvfølgelig i høi grad
- misvisende. Man får naturligvis et bedre
utbytte enn om man brukte den elektriske
strømmen direkte til opvarmning, men i
- et slikt varmeløftningsanlegg er det ikke
den elektriske strømmen som er varmekil-
den. I vårt eksempel er det jorden som
er hovedkilden for varmen, og den teore-
tisk høieste varmeeffekt er selvsagt her som
alltid ellers 100 %. I praksis vil man na-
turligvis ikke nå så høit. En del av varmen
vil uvegerlig gå til spille.
Om denne opvarmningsmåte kan få no-
- gen praktisk betydning, skal vi ikke kunne
E si, det vil vel under alle omstendigheter bli
et temmelig kostbart anlegg. I forbindelse
med et stort kjøleanlegg kunde det muli-
gens tenkes anvendt med lønnsomhet.
Hå Det kan forresten hende at man en gang
ten fjern fremtid kan bli nødt til å ty til
- alle de energikilder som på noen måte lar
sig anvende, nemlig hvis jordens forråd
av kull og olje blir opbrukt, hvad man
ofte ser uttalt frykt for. Da kan det være
trøstefullt å vite at jorden. selv, ikke bare
det indre av jorden, men også den ytre
skorpen, er en veldig energikilde, hvor det
skulde være nok å ta av for menneskene.
selv om det blev noe dyrere enn vi er vant
til å få energien for nu. Andre svære re-
servekilder, som det forøvrig også nu ofte
er tale om å utnytte, er vinden og tide-
vannet Om utnyttelsen av vinden blev det
fortalt litt i Tidens Teknikk nr. 5 for ifjor,
i artiklen: «Moderne vindkraftverk... Om
utnyttelsen av høidevariasjonen ved flo og
fjære, og om en annen og mindre iøine-
fallende energireserve som verdenshavene
gjemmer på, skal vi fortelle en annen gang.
Men la oss vende tilbake til vårt egent-
lige emne, produksjonen av kulde. Vi kan
tenke oss at enkelte lesere vil stille det
spørsmål: Hvorfor kalles de moderne kjø-
leskap for elektriske, all den stund det ikke
er den elektriske strømmen som frembrin-
ger kulden. Kuldevirkningen kunde jo like
godt vært opnådd uten å ta den elektriske
strømmen til hjelp. I kompressjonsskapene
vilde kjølevirkningen vært den samme, om
kompressoren var blitt drevet av en liten
bensinmotor. Og ved absorbsjonsskapene
kunde man benyttet en annen varmekilde
for utdrivningen av ammoniakken av ab-
sorbsjonsvæsken. Men det må medgis at
kjøleskapene vilde vært lite skikket for
husholdningsbruk, hvis man f. eks. for ska-
pets drift skulde ha anvendt en bensin-
motor. Anlegget vilde blitt betydelig mer
komplisert, og fremfor alt vilde driften av
skapet krevet stadig tilsyn. De elektriske
kjøleskap derimot arbeider helt automatisk
og praktisk talt uten tilsyn, og det skyldes
nettop at de anvender den elektriske strøm-
men som drivkilde eller varmekilde. Det
må derfor tross alt sies å være fullt berei-
tiget å kalle dem elektriske. Strømforbru-
ket er forresten så lite at driften blir meget
billig, billigere enn -ved vanlig isskap. Og
strømforbruket faller på den tid av året da
man i almindelighet har god råd på strøm.
id å AS reg ae tegl ik Hr ri se Ja So GJ Tigre
fars
Ayn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
