Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Universet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å
Sr
elg
TIDENS TEKNIKK 97
Universet.
kabelseshistorien slik som vi kjenner
den fra det gamle testamente, står ik-
ke høit i kurs hos naturforskere. Hele be-
retningen er altfor lite videnskapelig an-
lagt, den er et vakkert eventyr med even-
tyrets barnslige karakter, men den kan
umulig være riktig, mener man. Hvorle-
des skulde det forresten i det hele tatt væ-
re mulig å gi en eksakt og pålitelig beret-
ning om noget som ifølge hele sin natur
unddrar sig enhver forståelse?” Dette at
alt som berettes er så rent uforståelig, er
selvfølgelig anstøtsstenen. Menneskene har
vanskelig for å tro, hvad de ikke kan fat-
te. Og det må også innrømmes at en ska-
belse av «intet», hvorved til og med ti-
den først må bli til, inneholder uoversti-
gelige vanskeligheter for menneskelig
tenkning.
Men hvad har så videnskapen å sette i
stedet for skabelsesberetningen? I almin-
delighet hyldes den anskuelse at jorden op-
rindelig har vært en del av en roterende
stjernetåke. Ved sammentrekninger i den-
ne stjernetåke blev jorden adskilt fra cen-
tralmassen og begynte sin bevegelse om so-
len og om sin egen akse. Den blev til en
liten gul stjerne, umåtelig liten i forhold
til fiksstjernene, og omdannedes efter hvert
videre til en stjerne med foranderlig lys og
farve. Da avkjølingen var skredet lenger
frem, og de siste utbrudd av glødende mas-
ser var ophørt, var jorden ikke lenger selv-
lysende. Ffter hvert blev jordskorpen så
avkjølet at vannet kunde slå sig ned og
samle sig som væske.
Dette at jordskorpen blev passelig av-
kjølet, så vannet kunde samle sig i flyten-
de tilstand, kan vi takke jordens gunstige
beliggenhet for. Også ellers er alt fra na-
turens side meget viselig ordnet. Jordens
bevegelse rundt solen i en elipse som ikke
avviker så altfor meget fra en cirkel, sik-
rer oss næsten jevn tilførsel av varme og
lys hele året rundt. Og takket være jor-
dens bevegelse rundt sin egen akse, nyder
hele jorden vekselvis godt av denne lys- og
varmetilførsel. Ved at jordaksen ikke står
loddrett på, men danner en vinkel på 66%09
med det plan hvori jorden beveger sig i sin
bane om solen, får vi den stedlige veksling
av årstidene. Vekslingen av dag og natt
og vekslingen i årstidene bevirker gunstige
strømninger i havene og i atmosfæren. Og-
så dette at alt på vår klode for den vesent-
ligste del har sin plass efter vekten, er
meget fordelaktig. » Ytterst har vi den lette
atmosfære med sitt for alt organisk uund-
værlige og veldige forråd på gasser som
samtidig i passende utstrekning slipper lys-
og varmestråler igjennem, men omvendt
virker som et beskyttende hylster mot for
sterk varmestråling ut mot verdensrummet.
På jordens overflate har vi foruten den fa-
ste jordskorpen de store oceaner, disse en-
orme vannforråd som også er så nødven-
dig for alt organisk liv. Jernkjernen i
jordens indre henger som en usynlig vekt
på all materie i de ytre jordsoner, holder
alt på plass og hindrer gassene fra å und-
vike ut i verdensrummet. Fordelingen av
fjell- og dalpartier er også meget gunstig,
derved får vi en jevnere fordeling av reg-
net, og vi undgår at regnvannet oversvøm-
mer det hele og danner en eneste synd-
flod. I den nederste sone av lufthavet, i
havvannet og i den ytterste porøse del av
jordskorpen, har alt levende hvad det be-
høver, og ved lysets hjelp kan plantene
opta og gjøre sig nyttig de døde, uorgani-
ske stoffer og gassartene.
Det var først da jordskorpen var blitt
så pass avkjølet at vanndampen kunde slå
sig ned som vann, at det organiske liv
kunde ta sin begynnelse. Det som gjorde
en opståen av liv i det hele tatt mulig,
mener man må ha vært den heldige om-
stendighet at en betraktelig surstoffrest
forblev i atmosfæren, og at jordskorpen
var så rik på vann. Ved vannets hjelp
begynte stenartene å forvitre, vi fikk dan-
net jordsmonnet som lettere lot sig an-
gripe av luftens surstoff, de kjemiske re-
aksjoner satte inn. Hvordan det av de til
pA SEE SE Sr EG NE Dr NE EE de de seng Eee ed ee
ASD Les Ar APG I bee Fil EE å & 1 1 0 Et på rat AE KL fe STEN Då et En Å : per
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
