Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Universet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
en begynnelse dannede, døde uorganiske
stoffer kunde opstå den første spire til liv.
har man ikke kunnet forklare. Planter
- måtte vel i så fall antas å være det før-
- ste stadium. Men hvordan det av planter
igjen dannedes lavstående dyr som så efter
-— hvert gjennemgikk en gradvis utvikling til
— høierestående dyrearter og videre til men-
- mnesket, har man heller ikke kunnet gi en
-— tilfredsstillende forklaring på.
De øvrige planeter i vårt solsystem me-
ner man må være dannet på tilsvarende
måte av roterende stjernetåker. Man for-
- utsetter som det av foranstående vil frem-
gå at solen har bestått før planetene dan-
- nedes. Stjernetåkene kunde tenkes å skrive
sig fra solen. Den kraft hvormed de var
- utsendt vilde i tilfelle bli bestemmende for
deres plass i solsystemet. d. v. s. i hvilken
avstand fra solen de vilde begynne å r0-
-— tere om denne. Men hvordan er så solen
selv opstått? Foruten vår egen finnes det
- forresten flere soler.
Jordens dannelse skulde altså ikke ad-
skille sig fra de øvrige planeters. Og i
forhold til det hele univers er jorden bare
en forsvinnende, ubetydelig liten del. Dette
er naturligvis noget menneskene har hatt
Å og fremdeles har vanskelig for å forsone
sig med. I det gamle testamentes beretning
er jordens skabelse det viktigste, skabel-
sen av himmelen — hvormed vel må for-
ståes resten av universet eller iallfall re-
sten av vårt solsystem — er skjedd for
jordens skyld.
Fra et menneskelig standpunkt sett, er
det rimelig å betrakte jorden som det cen-
— trale og viktigste, slik som det er gjort i
- det gamle testamente, og bl. a. av den
-— grunn har det allerede langt tilbake i tiden
å vært hevdet, at iallfall det gamle testa-
- mentes skabelsesberetning må være avfat-
-— tet av mennesker. Så ufullstendig som den
av naturforskere på videnskabelig grunn-
- lag opkonstruerte forklaring på jordens
-— opståen enn er, må det innrømmes at det
er lettere å tro på den enn på det gamle
-— testamentes beretning. Når allikevel så
mange holder på hvad vi lærer herom fra
det gamle testamente, er grunnen den at
de tror en fornektelse av skabelsen må
len og kan derav slutte, hvor meget var-
ha til følge en fornektelse av all religion.
Og det er vel særlig dette at mennesket
skulde være resultatet av en gradvis og
langsom utvikling fra laverestående vese-
ner av, som man finner er utforenlig med
religiøse begreper. Men man må ikke glem-
me, at en videnskabelig opbygget forkla-
ring absolutt krever ett eller annet som
oprinnelse til det hele, at noget må ha be-
stått fra evig av, kan man si. Men inn-
fører man evighetsbegrepet, er man i grun-
nen langt på vei mot en religion. Og det
at alt er skjedd efter en plan, og at det
bak det hele finnes en høiere vilje, er ik-
ke uforenlig med den utviklingsprosess vi-
denskapen har trukket op. Tvert imot vil
det hele derved på sett og vis bli lettere
å fatte.
Vi nevnte at det foruten vår egen sol
finnes flere soler. Om disse er omgitt av
et planetsystem, vet man ikke. Men er
planetene i vårt solsystem dannet på den
måte som videnskapen mener, vilde det
være rimelig å anta, at det også omkring
nogen av de andre soler må være dannet
planeter, og at nogen av disse planeter
har fått en like gunstig beliggenhet i for-
hold til sin sol som jorden i vårt solsystem.
I så fall skulde det være logisk å slutte
at det også på nogen av disse må finnes
levende vesener, kanskje mennesker som
oss, underkastet de samme naturlover,
styrt av den samme høiere vilje. Om
disse menneskelige vesener har nådd det
samme utviklingstrin, eller om de er kom-
met ennu et skritt videre, skulde i første
rekke bero på vedkommende klodes alder.
Men hvordan stiller det sig så med pla-
netene i vårt eget solsystem? Finnes det
organisk liv og levende vesener også på
andre av disse planeter, eller står jorden
i en særstilling?
Til alle tider har menneskene forsøkt
å komme til bunns i denne gåte, men den
dag idag er vår viden sørgelig liten. Vi
kjenner planetenes beliggenhet i forhold til
solen, fra solen og utover kommer de i
denne rekkefølge, merkur, venus, jorden.
mars, jupiter, saturn, uranus og neptun.
Vi kan regne oss til deres avstand fra so-
ali Gr bet GT OG, sl SSL jeg by
FR
et kg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
