Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Universet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gunstigere beliggenhet enn merkur.
50 TIDENS TEKNIKK
skelig tenkes. Vilde det ikke i så fall vært
rimelig å anta at vi her på jorden, f. eks.
i visse øde og vannfattige strøk vilde ha
sett eksempler herpå?
Men hvis man nu går ut fra at de kje-
.miske og biologiske prosesser følger sam-
me lover i hele vårt solsystem, hvordan
er så betingelsene for organisk liv på de
forskjellige planeter? Vi vet dessverre
ennu så altfor lite til å slutte noget med
bestemthet. Man mener at merkur, venus
og mars er omgitt av en atmosfære av
vesentlig samme beskaffenhet som jorden,
så forsåvidt skulde forholdene ligge godt
til rette. Merkur ligger imidlertid som
nevnt svært nær solen, og dertil kommer
at rotasjonstiden og omløpstiden for mer-
kurs vedkommende er den samme. Mer-
kur vender altså stadig samme side mot
solen, på den ene halvdel er det derfor all-
tid dag, på den annen halvdel alltid natt.
Om forholdet er det samme for venus, vet
man ikke. Venus har jo ellers en betydelig
Dess-
uten tror man å ha konstatert at en stor
del av sollyset kastes tilbake av et skylag
og ikke når ’selve planeten. Det skulde
derfor ikke synes utelukket at tempera-
turforholdene på venus er egnet for orga-
nisk liv. Nogen mener å ha sett hvite pol-
pletter på venus, hvad også skulde tyde
på gunstige temperaturforhold. Men om
disse observasjoner medfører riktighet, vet
man ikke. I det hele tatt lar detaljstudier
sig vanskelig utføre når det gjelder disse
to planeter, på grunn av den stilling de inn-
tar i forhold til solen.
Da er det vesentlig lettere å studere
planeten mars, og dette er naturligvis i
første rekke grunnen til at vi jordboere
alltid har interessert oss mer for mars enn
for de andre planeter, særlig når spørs-
målet er om planetene er beboet av leven-
de vesener som oss selv. Nogen mener at
det finnes organisk liv på mars, andre er
ganske sikre på at dette umulig kan være
tilfelle. Det som i den forbindelse særlig
har vært diskutert, er om det finnes vann
på mars. Ved begge poler har planeten
hvite kalotter akkurat som jorden har det.
I sommerhalvåret på den mordlige halv-
kule kan man iaktta hvordan disse hvite
kalotter minker i utstrekning. Dette skulde
tyde på at de består av et stoff som smel-
ter i solvarmen. Mange har ment at ka-
lottene må være is og sne. I strøket om
ekvator har man iakttatt grå flekker som
nogen har antatt er vann, andre er vegeta-
sjon. Lysere og gule partier som dekker
over halvparten av overflaten skulde være
land, formentlig sandørken. Endelig har vi
så disse merkelige, minst 70 km. brede ka-
naler, som mange — ikke videnskapsmenn
nettop, men legfolk — har trodd må være
anlagt av menneskehender, og som i så fall
skulde være ledd i et vandingssystem. I
den senere tid har man imidlertid begynt
å betvile at det finnes vann i nevneverdig
utstrekning på mars. I ethvert fall anser
man det i almindelighet som sikkert at
det i det høieste bare kan finnes en ren
ubetydelighet av vanndamp i mars-atmo-
sfæren. De hvite polkalotter kan da van-
skelig forklares som is og sne, men kun-
de muligens tenkes å være fast kullsyre.
Som man forstår er det smått både med
’viden og enigheten. Og som rimelig kan
være, er våre kunnskaper om de ytre pla-
neter ennu mere mangelfulle.
Vi nevnte foran at de kjemiske pro-
sesser overalt innen vårt solsystem må
forutsettes å foregå efter de samme lover.
Et bevis herpå gir studiet av meteorstenene
oss. Som vi vet er i tidenes løp et stort
antall meteorer falt ned på vår jord.
Om de kommer fra planeter eller kometer,
vet man ikke, men at de skriver sig fra
andre himmellegemer må ansees som sik-
kert. Efter deres sammensetning, spesielt
efter heliuminnholdet å dømme, skulde de-
res alder være omtrent den samme som
jordens. Disse meteorer består av de sam-
me stoffer som vi kjenner her på jorden.
Jernmeteorene som har et meget høit inn-
hold av nikkel, synes å ha nogenlunde
den samme kjemiske sammensetning som
man antar jordens indre har. De skulde
derfor kanskje komme fra det indre av
en splintret planet. Stenmeteorene derimot
har en sammensetning som skulde tyde på
at de skrev sig fra den ytre skorpen av
et eller annet himmellegeme. Kan ikke et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
