Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Universet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fan
TIDENS TEKNIKK ———
me og
eks. mottar 6,7 ganger så meget varme og
lys som jorden, mens mars bare får hen-
imot halvparten. Vi har også ved forskjel-
lige målinger og observasjoner funnet ut,
efter hvilke baner de beveger sig om so-
len, og vi har delvis kunnet konstatere
om de roterer om sig selv på samme måte
som jorden, og hvor lang tid denne rota-
sjon tar. Vi er derved i stand til så nogen-
lunde å slutte hvordan årstidene forlø-
per på de fleste planeter.
Videre lar det sig gjøre, f. eks. ved fo-
tografering med infrarødt og ultrafiolett
lys, å klarlegge om planetene har en atmo-
sfære. I infrarødt lys, som trenger gjen-
nem atmosfærelaget, får vi et billede av
selve planeten uten atmosfærelaget. I ul-
trafiolett lys vil resultatet bli en større
kule, vi får atmosfærelaget med. Blandt
annet på denne måte har man funnet, at
månen må være uten atmosfære eller at
gasstettheten må være uendelig meget min-
dre enn i jordatmosfæren.
Ved studiet av planetene må man na-
turligvis bevisst eller ubevisst mer eller
mindre trekke såmmenligninger med jor-
den. Vi har et meget godt kjennskap til.
efter hvilke lover forskjellige kjemiske re-
aksjoner foregår på. jorden. Vi kjenner
videre ganske godt de biologiske reaksjo-
ner som finner sted i planter, dyr og men-
nesker, vi vet stort sett hvordan celleop-
bygningen foregår, vi vet hvilke bestand-
deler i atmosfæren, i jordbunnen o. s. V.
som er uomgjengelig nødvendige forat
planter, dyr og mennesker skal leve. Men
hvis vi forutsetter at den første oprin-
nelse til alt organisk liv har vært visse
kjemiske og fysiske reaksjoner, kan man
med god rett spørre, om ikke disse kje-
miske og fysikalske reaksjoner og senere
de biologiske livsprosesser vilde ha tatt
et annet forløp, hvis de ytre forhold had-
de vært anderledes. Hvis hele utviklingen
har foregått som videnskapen mener, må
det jo sies å ha vært i høi grad en tillemp-
ningsprosess. Hvis nu jorden fra begyn-
nelsen av hadde fått en plass i solsystemet
med helt andre temperaturforhold som vil-
de være ødeleggende for det organiske liv
lys de mottar fra solen. Merkur f.
jorden idag kan fremvise, eller hvis atmo-
sfæren hadde vært en annen, eller dens
sammensetning en annen, kunde det ikke
allikevel tenkes å ha opstått organisk liv —
på jorden, selv om det er nødvendig å for-
utsette at cellenes bygning måtte ha vært —
en annen, og at de kjemiske og biologiske
prosesser måtte hatt et annet forløp?
La oss begynne med de kjemiske re- —
aksjoner. Vi har i de siste år fått et gan-
ske godt kjennskap til atomenes opbyg-
ning, vi vet at atomene er bygget op av
protoner og elektroner, som små solsyste-
mer, og vi vet at alle stoffer igjen er byg-
get op av atomer. Kan det tenkes at atom- å
bygningen på andre planeter er blitt en
annen på grunn av at de ytre forhold har
vært andre? Spørsmålet kan temmelig
sikkert besvares med nei. Flere omstendig-
heter taler for at atomopbygningen på
andre planeter og på solen må være den
samme som her på jorden. Ved å analy-
sere spektrene av planetene og av solen
har man, for å nevne et eksempel, funnet
igjen de samme grunnstoffer som vi kjen-
ner her på jorden. Spektralanalysen har i
det hele tatt vært til stor hjelp ved studiet
av universet, og at den er et pålitelig hjel-
pemiddel skulde blandt annet fremgå der-
av, at man ved studiet av solens spektrum
har konstatert tilstedeværelsen av stoffer
som man på det tidspunkt ikke kjente 18
her på jorden, men som det senere er lyk-
kedes å isolere. Det vilde også av andre
grunner være fornuftsstridig å tenke sig
at de kjemiske prosesser skulde forløpe
efter andre lover på andre himmellege-
mer.
Men hvordan stiller det sig så med de
biologiske prosesser? At plante- og dyre-
organismen og altså den menneskelige or-
ganisme til en viss grad vilde lempe sig
efter de stedlige forhold, at den f. eks.
vilde vært mer motstandsdyktig mot var-
me og kulde, at den kunde ha tillempet sig =
andre trykkforhold i atmosfæren o. 8. V,,
må man forutsette. Men at de biologiske
prosesser skulde kunne forløpe efter ve-
sentlig andre prinsipper enn dem vi kjen-
ner, at det kunde finnes organisk liv uten
tilstedeværelse av vann f. eks., kan van-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
