Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Når man må regne med teknisk innstillede forbrydere - Verdens samlede kvelstoffproduksjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RD TIDENS
TEKNIKK
stemt takt, og det er lykkedes å konstrue-
re det elektriske øiet slik at det vil reage-
re, hvis takten blir en annen. Nu er det
ikke nok at tyven vet hvor det elektriske
øie er anbragt, han må dessuten kjenne tak-
ten eller rytmen for lysglimtene.
Et elektrisk øie som arbeider på denne
måten kan sammenlignes med en kombina-
sjonslås som bare kan åpnes av dem som
kjenner de bokstaver eller de tall den er
innstillet for. Og likesom det finnes tu-
senvis av kombinasjoner for en slik lås, er
det tusenvis av måter å variere takten i
en lysstrøm på.
Verdens samlede kvelstolforoduksjon.
andbruket er den største avtager av
kvelstoff, og så vanskelig som stillin-
gen hele verden over er for landbruket, er
det naturlig at dette må ha til følge min-
sket forbruk av kvelstoff og følgelig og-
så minsket produksjon. I landbruksperio-
den 1931—32 er produksjonen gått ned med
8S% i tillegg til den nedgang på hele 38 %
som man hadde året i forvein. Nedgangen
har prosentvis vært størst i Chile hvor den
har utgjort hele 32%. I de øvrige kvel-
stoffproduserende land er produksjonen,
gått ned med 4 %. Til tross for at det altså
allerede på forhånd er overproduksjon på
syntetisk fremstillet kvelstoff, er allikevel
Produksjon:
Syntetisk fremstillet
KER BR AN OE AR JG AE NK VE NR mA Vo AIS
nye fabrikker blitt satt i drift. Utenom
Chile er derved produksjonskapasiteten
øket fra 3 til 3,4 millioner tonn. Den syn-
tetiske kvelstoffindustri har derfor bare
kunnet utnytte 42% av sin produksjons-
evne mot 50% året i forveien.
Angit i tonn rent kvælstoff gikk for-
bruket i perioden 1930—31 ned med rundt
regnet 330000 mot 61500 i 1931—32. Det
er bemerkelsesverdig at 65 % av det sam-
lede forbruk faller på Furopa. Amerikas
forbruk er gått videre ned.
Produksjonen og forbruket av kvelstoff
angitt i 1000 tonn rent kvelstoff har i de
siste år stillet sig som følger:
Kvelstoff som biprodukt ved annen fabri-
KANON Se Per sr
Chilesalpeter
Jr JER JG PG BG MK JET BO FR KR JUNE JOLLA ISAK GK LSK SNK EKERN TVER Å
Samlet produksjon
Forbruk:
Feber OS SEE
TR TR 1 ME ke Å
OT JER AE POKER FAT ER BOEN AAGE LET VE MØ)
Som man ser har produksjonen av syn-
tetisk kvelstoff (d. v. s. kvelstoff frem-
stillet ad kjemisk vei som Norsk Hydro
gjør det) holdt sig ganske godt. Var det
ikke blitt anlagt så mange nye fabrikker,
vilde derfor stillingen innen denne indu-
e20 70 06 lea åt ee erd dte oe ale
1928/29 1929/30 1930/31 1931/32
1196,0 12637 1053,7 1086.0
427,0 475,8. 390,5 297,7
490,0 464,0 250,0 170,0
130 dools 1942. 15597
1684 1750 1455 1409
188 201 166 151
1872 1951 1621 1560
stri vært meget god. For Chiles vedkom-
mende må nedgangen nærmest betraktes
som katastrofal. Det kvelstoff som er-
holdes som biprodukt er for største delen
ammoniumsulfat fra gassverk og Kkoks-
verk.
Å 3 JO ER å TE å 0 AG Ne
td Var peresskil AG
M
PE INE
> sd
HA Eos Goie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
