Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Når man må regne med teknisk innstillede forbrydere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
artiklen: <«Teknikkens øine» i Tidens
Teknikk nr. 2 for ifjor blev omtalt en
annen anvendelse av det elektriske øie enn
til trafikkregulering, nemlig til å slå alarm
ved innbruddsforsøk.
Det elektriske øiet henges op på døren
til pengeskapet, panserhvelvet eller det
rum, man vil beskytte, og det bestråles
jevnt med usynlige stråler, f. eks. ultra-
fiolette, fra en lyskilde på den motstående
vegg. Når tyvene nærmer sig døren, hvor
de akter å bryte inn, kommer de samtidig
mellem lyskilden og det elektriske øiet, og
dette vil da straks reagere og slå alarm.
Ikke nok med at man kan få slått alarm,
det lar sig også gjøre å få fotografert ty-
ven i det mørke rummet, før han i det hele
tatt har nogen anelse om at han er opda-
å get: tyven kan bli midlertidig bedøvet, f.
eks. ved at det slippes tåregass ut i lokalet
fra en beholder; lyset kan bli slått på over
alt: dette og mere til kan man få utført ved
hjelp av det elektriske øiet.
Men et slikt alarmanlegg blir temmelig
kostbart. Og er det ikke bare på ett sted.
men på flere at det er nødvendig å beskyt-
te sig mot innbrudd, vil det bli svært dyrt,
hvis man skal være nødt til å anskaffe et
elektrisk øie med tilsvarende lyskilde for
hvert enkelt sted.
En av våre medarbeidere fikk hos Sie-
mens i Berlin anledning til å se demon-
strert et alarmanlegg, hvor man ved hjelp
av et eneste elektrisk øie og en eneste lys-
kilde kunde beskytte flere punkter, f. eks.
flere panserhvelv på én gang. Dette op-
nådde man ved å anvende en rekke spei-
ler. Selve lyskilden lå naturligvis godt
skjult i veggen. Foran lyskilden var an-
bragt filtre som holdt tilbake alle de syn-
lige stråler og bare slapp igjennem stråler
som var usynlige for det menneskelige øie.
Disse usynlige lysstråler — ved hjelp av
linser blev strålebundten mest mulig kon-
sentrert — blev altså ikke sendt direkte
mot det elektriske øie, men mot et speil som
Når man må regne med teknisk innstillede
forbrydere.
reflekterte strålene til et annet speil o. s.
v. og så endelig til øiet. Speilene var selv- —
følgelig også best mulig skjult, og for å
villede tyvene var det dessuten anbragt en —
del andre speil som ikke hadde noget med å
alarmanlegget å gjøre. Hvor som helst nu
tyven kom inn i de reflekterte lysbundter,
var virkningen at belysningen av det elek-
triske øie ophørte i kortere eller lengere
tid, men under enhver omstendighet lenge
nok til at alarmsystemet blev satt i funk-
sjon.
Dette skulde man tro måtte være til-
strekkelig betryggende. Men man skal nu
for tiden vokte sig vel for å undervurdere
sine motstandere, kanskje aller minst når
disse er tyver. Når en mann — eller <n
kvinne — slår sig på tyvehåndverket, er
det almindelig å anta at vedkommende har —
en brist på karakteren, men dette behøver
ikke være ensbetydende med dårlige ånds-
evner eller mangelfulle kunnskaper. Er-
faringen har lært oss, at vi gjør rettest i å
regne med at forbrydere også følger med
på det nyeste på teknikkens område. Sett EG
nu at vedkommende innbruddstyv på en el-
ler annen måte hadde kjennskap til eller
sluttet sig til hvor det elektriske øie var an-
bragt, og at han videre kjente til det elek-
triske øies virkemåte. Det rimeligste vil-
de da være å anta at han medbragte en
passende lyskilde og anbragte denne for-
an det elektriske øie. Da kunde han gi en
god dag i alle speilene, han kunde bevege
sig fritt omkring uten å risikere at det
elektriske øie på grunn av brudd i belys-
ningen reagerte og slo alarm. En slik risi-
ko gjør man best i å kalkulere med, har
man tenkt, og derfor anvendes ikke en
jevn og stadig lysende kilde, men en pul-
serende lyskilde, noget i likhet med hvad
vi kjenner fra fyrlyktene, hvor lysstråle-
ne sendes ut som lysglimt av en viss va-
righet med tidsbestemte ophold iblandt.
Lysglimtene kommer atlså i en ganske be-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
