Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Skrivemaskinens 60 års jubileum
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
Fig. 2. Amerikanerne Sholes, Soule og
Gliddens annen modell.
kunde erstatte håndskrivningen. Den ma-
skin som var resultatet av hans arbeide,
hadde imidlertid ikke meget tilfelles med
den moderne skrivemaskin. Den bestod av
en halvkule med flere bevegelige stifter, på
hvis nedre ende bokstaver var anbragt.
Alle stiftene pekte inn mot halvkulens cen-
trum, og her var da papiret anbragt. I
mangel av farvebånd måtte man over pa-
piret legge blåpapir. Ved å trykke stiftene
hårdt ned mot blåpapiret, opnådde man et
avtrykk på dette. Maskinen var som man
vil forstå, ikke særlig fullkommen. Det
var sikkert betydelig raskere å skrive med
hånden. Og når dertil kom at skriften
både blev ujevn og svært lite nøiaktig, er
det ikke å undres over at Mills produkt
hurtig gikk i glemmeboken.
I flere årtier fremover hører vi ikke
noget om nye maskiner. Først i midten av
det 19. århundre later det til at problemet
blir optatt igjen for alvor. I 1867 lykkedes
det endelig de to amerikanske boktrykkere
Sholes og Soule i samarbeide med mekani-
keren Glidden å konstruere en maskin som
kan. sies å danne grunnlaget for den første
brukbare og praktisk anvendbare skrive-
maskin. Våbenfabrikanten Remington i
Hion i staten New York blev så begeistret
for opfinnelsen at han kjøpte retten til den.
I Remingtons fabrikk arbeidet man videre
med opfinnelsen, og i 1873 var den første
praktisk anvendelige modell ferdig.
Denne modell er avbildet på fig. 1. Som
man vil forstå var den langt fra fullkom-
men. Valsen med papiret måtte svinges
ned til anslag mot typene, hvorfor man ba-
re fikk en hånd disponibel til betjening av
tastene. Men modellen betegnet et mek-
tig skritt i den riktige retning.
Uavhengig av Remington og de ameri-
kanske opfinnere arbeidet den danske døv- 3
stumlærer og naturforsker Malling-Hansen
med konstruksjonen av en skrivemaskin.
Det første patent uttok han i 1870. I 1872
fikk han sammen med lederen av profes-
sor Jiingers mek. Etablissement, professor
C. P. Jirgensen patent på en vesentlig for-
bedret skrivemaskin eller takygraf (det vil
si hurtigskriver) som han kalte den. Den
på fig. 3 avbildede maskin, som mest be-
tegnende kan kalles en skrivekule, skyldes
Malling-Hansen. Om det var den først kon-
struerte, skal vi imidlertid ikke med be-
stemthet si. Malling-Hansen vant megen
berømmelse på sin takygraf, men lite gull.
Danskene maktet ikke å ta op konkur-
ransen med amerikanerne, som gikk av med
seiren.
En ting var å konstruere en skrivema-
skin, en annen å få den innført. Det blev
et langt lerret å bleke. Men det skyldes
kanskje også for en del at de som arbeidet
med å få maskinen innført, ikke selv var
klar over alle de store muligheter den
hadde. Den tyske maskinfabrikant Glo-
gowski som har æren av skrivemaskinens
innførelse i Tyskland for 50 år siden, kan
efter moderne opfatning, iallfall ikke til
å begynne med, ha vært den mest fremra-
gende selger. Det fortelles at da han før-
ste gang så en skrivemaskin, blev han bå-
de imponert og begeistret. Han øinet salgs-
muligheter og sikret sig salgsretten for
Tyskland. Men hans første tanke skal ha
vært at maskinen måtte være glimrende
Fig. 3. Den danske døvstummelærer og
naturforsker Malling-Hansens «skrivekule».
EE re
;
1
E
K
3
gr SPE
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
