Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Om stoffets opbygning. Atomer og molekyler i faste stoffer, væsker og gassarter, av S. Stensholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Om stoffets
opbygning.
Atomer og molekyler i faste stoffer, væsker og eregårten,
AV Cand. mag. S. Stensholt.
llerede en forholdsvis flyktig betrakt-
A ning av våre omgivelser tillater en
enkel inndeling av alle stoffer i tre hoved-
klasser, nemlig i faste, flytende og gassfor-
mede.
oldtidens grekere. De tilføiet riktignok som
fjerde klasse ild, som en egen klasse av
stoff. Nu vet vi jo at dette fenomen er det
synlige utslag av en energiomsetning ved
reaksjon mellem Poene av de tre nevnte
klasser.
Som foreløbig kjennetegn på de tre
klasser — aggregattilstander — benytter vi
følgende:
Et fast stoff har en bestemt form og et
bestemt ruminnhold.
En væske har bestemt ruminnhold, men
ikke bestemt form.
En gass har hverken bestemt form eller
ruminnhold.
Vi sier uttrykkelig foreløbige kjennetegn,
for efter denne inndeling vilde mange over-
gangsformer mellem væsker og faste stoffer
kunne klassifiseres galt. Om disse over-
gangsformer, som vi senere skal si litt mer
kan også henvises til en artikkel i
forrige nummer av «Tidens Teknikk»: «Om
uekte aggregattilstander».
Det som muliggjør en utvetydig inn-
deling og setter oss istand til å forklare og
til å forstå stoffenes egenskaper, "er vår
viden om alt stoffs opbygging av minste
deler, atomer og molekyler. Jeg sier viden,
og vi skal komme tilbake til kjensgjernin-
ger, som helt entydig viser at stoffet må
En slik inndeling hadde allerede
være bygget slik. Men selve tanken, teorien
om atomene er meget gammel. Også dén
kan vi følge tilbake til oldtidens Grekenland.
Ved ren mekanisk opdeling kan vi dele
et stoff op i meget små deler; men den vei
fører ikke frem til erkjennelsen av atomene,
dexsees ikke i det sterkeste mikroskop eller
ultramikroskop. Vi kan med en viss til-
nærmelse betrakte dem som kuler og deres å
diameter er da av størrelsesorden en
timilliontedel av en millimeter. De 92 kjente
enkle atomsorter — elementene — danner
alle kjemiske forbindelser, ialt flere hundre
tusen. Atomene er i disse gått sammen til
mer eller mindre kompliserte molekyler.
For mange organiske stoffer, d. v. s. slike
som bl. a. alltid inneholder kullstoff, kan
molekylene være meget store og inneholde
flere hundre atomer. Selv disse store mole-
kyler er for små til direkte å kunne sees
i mikroskoper. Molekylene har i alminde-
lighet ikke kuleform. Vi kan på en måte
sammenligne den faste materien med et
sandstensfjell. Som helhet har sandstenen
ganske andre fysikalske egenskaper enn
ett enkelt av de mange forskjellige slags
sandkorn den er kittet sammen av. En
væske kan på samme måte sammenlignes
med løs sand. Materien er altså kornet,
bygget op av små partikler som fører en
selvstendig eksistens, og har en bestemt
størrelse og form, og er skilt fra hverandre
med større eller mindre mellemrum.
De faste stoffer yder stor motstand mot
opdeling. Deres molekyler holdes altså
sammen av betydelige krefter. På den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
