Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Om stoffets opbygning. Atomer og molekyler i faste stoffer, væsker og gassarter, av S. Stensholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
Sk » 1 L 1 n
Se s—
jo vi
AON Sr
At å ALb. 305. Steinsalzgitter.
Fig. 1. Koksaltets krystallbygning.
annen side vet vi at såvel faste som flytende
stoffer bare ved anvendelse av veldige
- krefter lar sig trykke litt sammen. Altså
må der mellem molekylene også optre sterke
frastøtende krefter straks de kommer hver-
andre nærmere enn en bestemt avstand
betinget av stoffets aggregattilstand. I
denne bestemte avstand er der altså likevekt
Å mellem de tiltrekkende og frastøtende
krefter, molekylarkreftene. Molekylarkref-
tene virker bare på meget små avstander,
ikke på lengere avstand en ca. 1/200 000
em. Den molekylare virkningssfære har
altså en slik radius.
De tiltrekkende krefter mellem ensartede
molekyler kalles kohesjonskrefter, og de
som finnes mellem molekyler av to for-
LÅ - skjellige stoffer adhesjonskrefter. Disse
krefter er det ingen vanskelighet å påvise.
To planslepne metallflater eller glassplater
— lagt på hverandre henger således sammen
pr
) rå med stor kraft. En vanndråpe fukter en
glassplate, d. v. s. den flyter utover. Her
er da adhesjonen mellem vann og glass
større enn kohesjonen mellem vannmeole-
kylene. En kvikksølvdråpe flyter ikke
utover. Her er da forholdet mellem kreftene
det omvendte, kohesjonen må være størst.
Når molekylene er bundet i visse stillin-
ger i forhold til hverandre hvor molekylar-
kreftene holder hverandre i likevekt innser
man at dette gir forklaringen på de elastiske
egenskaper. Bringes molekylene ut av like-
—— vektsavstanden, søker de sterke molekylar-
ARR krefter å bringe den tilbake.
RR Vi skal nu se hvordan ordningen eller
mangelen på ordning av molekylene i
stoffene gir en naturlig klassifisering i de
tre aggregattilstander. Man må her huske
på at temperaturen (og det omgivende
trykk) er den avgjørende faktor for et i
stoffs tilstand. Eftersom temperaturen
forandres vil ethvert kjent stoff kunne
være såvel fast som flytende. eller gass- Å
formet.
De ekte faste stoffer er krystallinske.
Deres overflater er begrenset av plane, .
regelmessige flater med helt bestemte N
vinkelforhold for et og samme stoff. :
- Salt, sukker og diamanter er noen eks-
empler på slike krystalliske stoffer. Men
også en rekke stoffer som absolutt ikke
synes å være krystallinske, viser sig å være
det, således jern, gull, kobber, metallene i
det hele tatt. Årsaken er at de enkelte
krystallindivider er så små at de ikke kan
sees med ubevebnet øie. Når man vet at
et stoff er bygget av ensartede molekyler,
fører betraktningen av en vakkert utviklet
krystall uvilkårlig tankene hen på en
regelmessig ordning av disse i et slikt stoff.
Dette var man klar over, før endelig rønt- ?
genstrålene gav oss midler i hende til å 3
fastslå dette sikkert. Med røntgenstråler
kan man nemlig få interferens 1 krystaller å
hvad man ikke kan med almindelig lys da
dette har altfor store bølgelengder — og 9
disse interferensbilleder som kan fotografe- %
res, gir oss -oplysninger om atomenes og 1
de større enheter, moloen, ordning i $
krystallene. | K
Nu kan vi ikke her gå nærmere inn på t
selve metodene for krystallundersøkelsene.
De første skritt blev tatt i årene like før
verdenskrigen, og i de senere år er tusenvis
av stoffer undersøkt. Fn stor innsats er
her gjort av norske forskere. Vi skal se
hvad resultatet av disse undersøkelser er.
Fig. 1 viser atomordningen i koksalt-
krystaller. Koksalt består av molekyler
NaCl altså i et molekyl et atom Na —’
natrium og et atom CI — klor. På figuren
ser man ikke slike molekyler. Et atom Na
er omgitt av 6 Cl-atomer i nøiaktig samme
avstand, og hvert Cl-atom på samme måte
av 6 Na-atomer i den samme avstand. Det
blir derfor umulig å plukke ut to og to
atomer og påstå at disse danner et molekyl,
men der er dog like mange Na- som Cl-
R de 3 p t på pa å
OG rn 2 tn gg sn Å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
